– Aldri kjedet meg en dag
Et tilfeldig møte på et treningssenter ble til over 30 år i miljøforvaltningen for Ellen Hambro.
Miljødirektør Ellen Hambro har brukt de siste dagene til å rydde ut av kontorene i Trondheim og Oslo. Når helgen kommer er hun ikke lenger øverste ansvarlige i Miljødirektoratet. En stilling hun har hatt siden direktoratet ble opprettet. Før den tid ledet hun forgjengeren Statens Forurensningsdirektorat.
– Det var litt tilfeldig at det ble denne karriereveien. Jeg studerte juss og traff ei jente på trening som jobbet i direktoratet. Så spurte jeg om de ikke trengte noen. I 1988 begynte jeg å jobbe deltid ved siden av studiene. Jeg trodde jeg skulle bli advokat, men ble bitt av basillen og solgt til saken, forteller Hambro.
Ellen Hambro og jeg begynte omtrent samtidig i Miljøverndepartementet. Hun som nyutdannet jurist og jeg hadde 19 år på baken fra kommunal og miljøvernkomiteen. Hun har fra første dag nedlagt et stort arbeid for miljøarbeidet i Norge. Ikke minst gjelder dette tiltak mot forurensinger. Ellen går som den flotte dama hun er med høyhela sko. I alle fall av og til. Men de fotavtrykk hun etterlater seg vil synes mye tydeligere i landskapet enn å bruke fottøyet som referanse. Hun har vært kanskje den viktigste pådriver for å gjøre Norge til en av de fremste miljønasjonene i verden. Godt jobba.
–Thorbjørn Berntsen, tidligere miljøvernminister–
Vaktbikkje og hoggestabbe
Avfallsbransjen.no har fått digital audiens hos den avtroppende direktøren under hennes siste tur innom kontoret i Trondheim.
Siden Hambro første gang ble beskikket til toppjobben i 2013 har arbeidsplassen vokst. I dag teller direktoratet nær 800 ansatte og er trolig det forvaltningsorganet i landet med det største fagspriket. Miljødirektoratet arbeider med alt fra fisk og blomster til naturforvaltning, olje, klima og avfall.
Det brede saksfeltet gjør at Miljødirektoratet konstant står i skuddlinjen for kritikk. Nærmest uansett hva direktoratet beslutter, så er det noen som er misfornøyd.
– Vi får alltid kritikk, fra minst to-tre kanter. Det er alltid noen som har sterke meninger, enten det er kommuner, bedrifter, organisasjoner eller politikere. Det er et område som engasjerer, sier Hambro.
– Så er det interne diskusjoner og motsetninger. Vi er enige om at vi skal gjenvinne avfall, men hvor mye gjenvinning er lurt for å hindre at miljøgifter spres tilbake i samfunnet. Dette er utfordringer vi må løse sammen, sier hun.
Året før Ellen Hambro fikk fast jobb som rådgiver i Miljøverndepartementet hadde Torbjørn Berntsen inntatt statsrådskontoret i samme departement. Samme året kom den første Stortingsmeldingen om avfall.
Ellen Hambro har vært en handlekraftig, tydelig og dyktig direktør for et direktorat som har fått stadig større og viktigere oppgaver. Gitt ressursene hun har hatt tilgjengelig, har Hambro utrettet mye. Nå blir det påtroppende direktør Hilde Singsaas som skal ta dette videre.
Vi mener det er essensielt at hun og Miljødirektoratet får de ressursene og virkemidlene som trengs om Norge skal klare å nå de nasjonale klimamålene.
–Runar Bålsrud, adm.dir Sirk Norge–
Norge har tapt lederrollen
– Det ble starten på en stor omveltning både for deponier og avfallsforbrenning. Det kom etter hvert mer produsentansvar og avfall sendt til gjenvinning. Det var en intens periode på begynnelsen av 90-tallet. Norge var veldig tidlig ute med produsentansvar på begynnelsen av 90-tallet. Så kom Europa etter og i dag er ikke Norge lenger i førersetet, sier Hambro.
I 2023 gikk 39 prosent av det ordinære avfallet til materialgjenvinning, ifølge SSBs Avfallsregnskap. Inkluderes avfall til biologisk behandling øker andelen til 45,6 prosent. Det er på nivå med 2019 og tallet har materialgjenvinningsstatistikken har ligget sørgelig flat de siste ti årene. For å oppfylle forpliktelsene i rammedirektivet for avfall skal vi nå 55 prosent materialgjevninning allerede i år.
– Det er en betydelig avstand for å nå materialgjenvinningen og en stor jobb som må gjøres. Nå er ikke Norge alene om å ha langt igjen, men vi kan ikke lenger skryte av å være best i klassen. Det er veldig mange andre land som har skjerpet sin avfallspolitikk, sier Miljødirektøren.
Hun er likevel optimist og trekker frem debatten som nå pågår om tekstil og mangel på gjenvinningsløsninger. Hambro har hørt argumentene før. Det er lett å glemme at akkurat det samme ble sagt om både EE-avfall og batterier.
– Da vi laget EE-ordningen var det få andre land som hadde det. Det blir litt høna og egget dette her. Hvem tør å satse på teknologi før det finnes avfall å gjenvinne. Men nå er vi mye mindre alene, så selv om det er groms i maskineriet kommer det til å bedre seg, sier Hambro.
I dag markerer vi en milepæl i Miljødirektoratets historie. Ellen har gjort en formidabel jobb i en stilling som ikke alltid er enkel. Den kunnskapen hun og Miljødirektoratet gir oss legger til rette for en god offentlig kunnskapsbasert debatt om de store utfordringene vi står ovenfor, og gjør at vi kan ta beslutninger på en opplyst måte som er basert på best mulig faggrunnlag. Jeg er imponert over den jobben Ellen har gjort, og er sikker på at hun vil være med på å legge grunnlaget for opplyste og gode beslutninger også i tiden fremover.
–Andreas Bjelland Eriksen, Klima- og miljøminister–
Samfunnsmaskineriet
Hambro er generelt opptatt av maskineriet, enten det gjelder samfunnsmaskineriet eller avfallsmaskineriet. Gjennom sin helt sentrale posisjon i miljøforvaltningen har hun sett en avfallsbransje som knapt er til å kjenne igjen.
– Statusen for den bransjen har økt veldig siden jeg begynte. Det har blitt en større og mer profesjonell bransje. Ikke minst har det kommet flere kvinner i bransjen. Da jeg første gang deltok på Avfallskonferansen var det kanskje bare tre kvinner der. Nå er det mange. Avfallsbransjen er enormt viktig. Samfunnet går ikke rundt om vi ikke har en profesjonell bransje som håndterer avfall. Man merker det jo ikke i hverdagen, men det er en helt nødvendig del av infrastrukturen i et samfunn, sier Hambro.
Hun mener ansatte i avfalls- og gjenvinningsbransjen skal være stolte av jobben de gjør. En grunnleggende del av samfunnsmaskineriet, som hun kaller det.
Teknologisk har avfallsbransjen tatt kvantesteg siden Hambro trådte inn i miljøforvaltningen på slutten av 80-tallet. Den gang ble avfallsproblemene løst ved å kaste alt i samme haug på et deponi.
– I dag er det en helt annen verden. Det stiller også andre krav til oss. Vi må være mer på og skjønne hvilke muligheter som finnes. Stille så strenge miljøkrav som mulig og vite hva som er mulig for å redusere miljøbelastningen, sier hun.
Klimaengasjement i bølger
De siste fire årene har Miljødirektoratet lagt frem en årlig rapport om hvilke tiltak som må gjennomføres for at Norge skal nå klimamålene. Hvert år har Hambro stått i Marmorsalen i Klima- og miljødepartementet med en alvorlig mine og poengtert viktigheten av å få opp tempo. Samtidig har klima- og miljøengasjementet både hos politikere og befolkningen blitt erstattet med andre hverdagsbekymringer. Bare en uke før årets Klimatiltaksrapport ble lagt, viste en undersøkelse fra Opinion at selv ungdommen har blitt mindre opptatt av klimasaken.
I undersøkelsen svarte 54 prosent av de mellom 15 og 29 at de var bekymret for klimaendringene. I 2020 var tilsvarende andel 65 prosent. Hambro er likevel ikke enig i at engasjementet har blitt borte.
– Det går i bølger. Nå er det mindre høyt på den politiske dagsorden. Vi må absolutt ta klimaendringene på alvor. I det politiske miljøet er det bred enighet om at vi skal ta menneskeskapte klimaendringer på alvor, selv om det er litt ulik oppfatning av hvilke virkemidler som skal til. Det er en vedvarende utfordring å kommunisere klimautfordringen slik at den blir forståelig for alle. Her synes jeg skoleverket må bli flinkere. Naturfagtimene er viktige. Det må mer pedagogikk til, sier hun.
– Nå som du snart skal gå av, så kan du kanskje si det. Kommer Norge til å nå klimamålene?
– Vi har kuttet ni prosent siden 1990. Norge er ikke best i klassen, selv om vi alltid har nådd målene våre. Det har vi gjort ved å kjøpe reduksjonsenheter gjennom klimakvoter. Det må gjøres veldig mye fremover. Vi har hatt mange tiltak lenge, men det haster med ny politikk hvis vi skal klare det, sier Hambro.
Ubønnhørlig slutt
Etter 13 år må 60-åringen levere adgangskort og posisjon videre. Åremålsperioden er definitivt over. Over helgen venter en rolle som spesialrådgiver i Klima- og miljødepartementet.
– Det har vært veldig gøy og er skikkelig vemodig. Jeg har aldri kjedet meg en dag på jobb, avslutter hun.
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!