-Nå lukter det CCS av energigjenvinningsbransjen!

Av Jannicke Gerner Bjerkås, direktør CCS i Fortum Oslo Varme

Verden er avhengig av å fange og lagre CO₂ (CCS) i stor skala for å unngå en klimakrise. Global avfallshåndtering genererer enorme klimautslipp, og energigjenvinningsbransjen kan bli en svært viktig aktør for denne klimateknologien. Vi registrerer derfor med glede at en rekke av våre samarbeidspartnere i bransjen nå gjør alvor av å sette i gang egne studier og prosjekter innen CO₂-fangst og bruk/lagring (CCUS), og at de ønsker å akselerere utviklingen ved å dele informasjon og læring. Dette har vi alle jobbet hardt for, og det viser at både potensialet og interessen i bransjen er betydelig – og økende. Dette er svært lovende for videre utvikling.

I alle store innovasjonsprosesser er det noen «first movers», store industri- eller teknologiselskaper som har økonomiske muskler og prosjektkompetanse til å gå foran. Innen utvikling av havvind har Equinor tatt denne rollen, med betydelig økonomisk støtte fra staten for å kunne satse på utvikling av viktig, ny teknologi. For fangst og lagring av CO₂ fra avfallsforbrenning har Fortum Oslo Varme en tilsvarende rolle. Vi startet allerede i 2014, og har over flere år investert betydelige ressurser i dette arbeidet.

Fortum Oslo Varme er en del av et nasjonalt prosjekt for å etablere en hel verdikjede med fangst, transport og lagring av CO2. Hensikten er å demonstrere både fangst fra industrirøykgass og at hele logistikkjeden fungerer. Det er to fangstprosjekter i verdikjeden; vårt prosjekt for energigjenvinning på Klemetsrud i Oslo, og ett for sementproduksjon hos Norcem. Vi leverte omfattende forprosjektrapporter til staten i oktober 2019, og nå vurderes disse rapportene av statens eksterne kvalitetssikringsprosess. Kravet da prosessen startet var at man skulle ta i bruk moden teknologi, og med dette som utgangspunkt valgte begge fangstaktørene aminteknologi. For vårt prosjekt på Klemetsrud har vi nå sikre kostnadsanslag som har blitt modnet over tid. Vårt planlagte fangstanlegg blir et viktig startpunkt som vil bidra til kostnadskutt og videre teknologiutvikling, slik kurven er innen all ny industriell utvikling. Enten det gjelder solkraft, batteriteknologi, vindkraft eller utvikling av havvindmøller.

De første fullskalaanleggene vil alltid være de dyreste, men de er samtidig nødvendige for å ta læringen og utviklingen fra tegnebrettet og små piloter, til oppskalerte og «real life»-erfaringer fra fullskala industrianlegg.  Vi må komme i gang med CO₂-fangst nå, og la utviklingen skyte fart fra de første anleggene slik at teknologien videreutvikles og kostnadene reduseres. Vår læring fra planleggingsfasen av prosjektet kan også bidra til en enklere, raskere og billigere prosess for de neste anleggene i bransjen når det gjelder for eksempel anskaffelser, teknologikvalifisering, reguleringsprosesser, nabodialog, prosessdesign og integrering i eksisterende prosessanlegg.

Det er en god og åpen dialog og et godt samarbeid både mellom norske og skandinaviske bransjevenner, med et fagmiljø som deler informasjon og hjelper hverandre frem. Vi har gjennom hele prosjektløpet vært opptatt av å dele erfaringer og kunnskap, og inspirere andre anlegg til å starte egne studier for videreutvikling av teknologi og forretningsmodeller. Vi har derfor tatt imot en rekke selskaper fra inn- og utland til befaring og informasjonsutveksling på Klemetsrud. Vi har også arrangert flere åpne CCS-seminarer og bransjemøter for energigjenvinningsbransjen, både i Norge og Europa, som har som mål å øke interessen og dele kunnskap innen CCUS. Returkraft er blant aktørene som har deltatt på disse møtene. Sammen med mange andre deltakere har de bidratt til kompetanseutveksling, gode diskusjoner og utvikling av CCS i energigjenvinningsbransjen.

En viktig, felles utfordring for alle som jobber med CO2-fangst blir å finne løsninger for finansiering av de neste fangstanleggene; fase 2. Her er Fortum i samme båt som de andre aktørene, med flere anlegg som ønsker å realisere CO2-fangst og lagring dersom Norge tar en positiv investeringsbeslutning for helkjeden i 2020.  Det største av disse anleggene i Fortum-gruppen, og det som har kommet lengst i utviklingen etter Fortum Oslo Varme, er vårt søsterselskap Stockholm Exergi. Stockholm planlegger å fange opptil 800 000 tonn CO₂ årlig fra forbrenning av biomasse, og sende denne til lagring i Norge. Fortum har også anlegg i Litauen og Polen som har gjennomført studier innen CCS. For at disse og andre anlegg skal kunne realiseres må vi imidlertid få på plass gode finansieringsløsninger. Her er ulike muligheter under diskusjon, men mye gjenstår, og de som best kan bidra konstruktivt i dette arbeidet er bransjen selv. Her må vi jobbe sammen for å finne løsninger som gjør det mulig å finansiere neste generasjon fangstprosjekter, og som premierer fangst av biologisk CO₂.

«Klimakur 2030» trekker frem CCS fra avfallsforbrenning som et avgjørende tiltak i ikke-kvotepliktig sektor for at Norge skal nå sine klimamål. I Fortum Oslo Varme er vi i rute med et prosjekt som er viktig for klimaet, men også for videre teknologiutvikling og ikke minst for en bærekraftig utvikling av bransjen vår. Men ingen kan gjøre hele jobben alene. Derfor må vi fortsette å samarbeide om den videre utviklingen, både av teknologien og av fornuftige finansierings- og forretningsmodeller for de neste fangstanleggene i bransjen.