Samarbeid og service i sentrum
Avfallsbransjen.no har i flere artikler og innlegg problematisert bruken eller snarere den manglende bruken av samtykke iht Forurensningslovens §30. Det skjer paradoksalt nok i en situasjon der behovet for et samspill mellom offentlige og private tilbydere kanskje aldri har vært større.
Med redusert kapasitet på gjenvinningsstasjonene er det særlig behov for et ekstra tilbud om å kvitte seg med avfall fra ryddeprosjekter, oppussing og hagestell. Samtidig er det et generelt behov i samfunnet for å holde forsvarlig økonomisk aktivitet gående. I denne situasjonen har private aktører og offentlige næringsaktører ledig kapasitet til å gi et tilbud til de som ønsker å leie en container eller avfallssekk privat – og bidra til å holde noen av hjulene i samfunnet i gang.
I denne situasjonen er Avfall Norge opptatt av å ivareta nettopp dette samspillet og opprettholde et best mulig tilbud til innbyggerne. Muligheten for å leie en container eller lignende har derfor også gjennom hele corona-krisen vært en del av et felles budskap fra hele bransjen, inkludert Miljødirektoratet.
I et samfunnsøkonomisk perspektiv er dagens innarbeidede praksis en god utnyttelse av biler, containere og annet utstyr ved at de private og næringsselskapene basert på etterspørsel fra innbyggerne supplerer kommunenes og de kommunale husholdningsselskapenes tilbud. Dette er et marked som for alle praktiske formål er knyttet til blandet avfall og hageavfall, altså fraksjoner med netto negativ verdi. Inntjeningen er i stor grad er knyttet til tjenesten, ikke avfallsbehandlingen.
Norske husholdninger leier seg containere og avfallssekker for å kvitte seg med sofaer, gulvbelegg, terassebord, kvist og kvast og dessverre ganske ofte småkolli med farlig avfall. Alt dette må de betale for, akkurat så mye som det koster i et konkurranseutsatt marked.
Dagens praksis representerer derfor med Avfall Norges øyne både et godt og etterspurt tjenestetilbud fra bransjen til innbyggerne, den sørger for en effektiv ressursutnyttelse av materiellet i bransjen og den oppfyller forurenser betaler-prinsippet.
Dette forandrer ikke på det faktum at samtykkeregelen, sovende eller ikke, gjelder. Kanskje er det derfor som Leidal påpeker tid for å enten skrote den eller følge den. Avfall Norge ønsker velkommen en konstruktiv debatt om hvordan vi som bransje kan gi innbyggerne våre et godt tjenestetilbud som spiller på lag med en sirkulær økonomi der vi oppnår viktige krav og målsettinger på miljøområdet, inkludert rapportering til myndighetene.
Innsamling av avfall har et stort potensiale for innovasjon fremover. “Pay as you throw”-modeller hvor man betaler for det man faktisk kaster er på full fart inn. Digitale verktøy gjør det enkelt å implementere incentivbaserte betalingsløsninger. Nye forretningsmodeller hvor henting av avfall kombineres med levering av varer eller andre tjenester, delingsmodeller hvor kapitalintensive produkter deles, vedlikeholdes og gjenvinnes er bare noen eksempler på ideer som er i ferd med å se dagens lys.
Corona-krisen gir oss en gyllen anledning til å prøve ut slike ideer. Det avgjørende nå er at vi klarer å både løse dagens utfordringer mest mulig effektivt til beste for innbyggerne,- og samtidig samarbeide om å utvikle nye løsninger. Det er der debatten må starte om hvilke virkemidler vi trenger fremover.
