AVFALL Norge – ikke Keiserens nye klær?

«Det finnes ikke AVFALL lenger» – «det er kleint å være medlem av en forening som heter AVFALL Norge». «Nå må noen bruke hue – det vil finnes AVFALL i minst 50 år fremover uansett hva man kaller det». «Alt lov- og regelverk er basert på ordet AVFALL».

Torbjørn Leidal, ansvarlig redaktør

Det mangler ikke engasjement, emosjoner og oppfatninger i AVFALLSbransjen. Kall den hva man vil. Men inkluder ikke hvem man vil. Den amerikanske tobakksgiganten Philip Morris produserer tobakk. Øvre Dalen Avfallselskap i Indre Skogbygd samler inn og behandler avfall slik flere hundre andre virksomheter i Norge gjør. Fellesnevneren kan være tobakksemballasje, men «that’s it.» Yankiene skulle aldri vært medlem i AVFALL Norge, uansett hvor mange tobakkspakninger de putter sigarettene sine i.

Hvem

Kommunikasjon og interessepolitikk har enkelte felles nevnere. Den viktigste er identitet.

Skal du kommunisere et klart og forståelig budskap, må du ha en klar avsender. AVFALL Norge har blitt for utydelig. Gode intensjoner om felleskap mellom private og offentlige AVFALLs-aktører ble til utydelige budskap i Stortinget.

Hva

Hva mener AVFALL Norge, spør medlemmene i Energi- og miljøkomiteen? Svaret er ofte «på den ene siden….på den andre siden….». Administrasjonen i AVFALL Norge må balansere sine svar slik at de ikke setter interessene til de private og de offentlige opp mot hverandre. Eller favoriserer.

Spør du flere store offentlige medlemmer i AVFALL Norge i dag, vil mange av de si at de private har for stor innflytelse på næringspolitikken. Du kan sikkert få motsatt svar om du spør private aktører også.

Hvor

For 7 år siden vedtok flertallet i AVFALL Norge å likestille de private og offentlige virksomhetene i AVFALL Norge.

Dessverre tok man ikke konsekvensen av vedtaket, og gjorde AVFALL Norge til en paraplyorganisasjon og fagnettsted for avfallsutvikling.

Hvorfor

I stedet ble det et kompromiss som endte som en slagmark mellom divergerende interesser. Kampene ble utkjempet i lukkede rom eller via mail.

Endte kampen om interessepolitikken da Nancy Strand gikk av i forrige uke ? Uten vinnere? Vi skal ikke spekulere, men det er relevant å stille spørsmålet. Litt for mange har fratrådt sine stillinger i Avfall Norge de siste 7 årene. Det har flere årsaker som nå aktualiseres.

AVFALL Norge bør ikke drive interessepolitikk når man har en slik medlemsstruktur. Fordi en organisasjon med medlemmer som i utgangspunktet har divergerende interesser ikke kan opptre med troverdighet om man fremfører synspunkter som skal tilfredsstille begge sider. Da blir det «på den ene siden på den andre siden». Det har vært nok av det.

Derfor

I stedet bør flere av faggruppene kanskje vurdere å etablere egne interesseforeninger. Eksempelet er Energigjenvinningsanleggene som ville ha mest å tjene på å kjempe sine kamper selv, ref den aktuelle forbrenningsskatten. Så kan disse interesseforeningene være medlem i AVFALL Norge og delta i et avfallsfaglig samarbeide der.

Når de enkelte «faggruppene» har gjennomgått en selvrealisering og etablert seg sammen med tilsvarende «kjernefamilier», kan man se på resten av «slekta» og definere hvor langt «slektstreet» skal gå, hvem slekta skal inkludere – og hvilke slektsnavn man skal bruke.

Fordi

Navnet John Doe anbefales ikke. Ei heller Den Grønne Hanske, et kjekt latinsk navn – eller et fruktnavn. Et navn skal si noe om hvem man er, hva man er og helst også hva man gjør.

I øyeblikket er det vanskelig å få gode svar på disse tre fundamentale spørsmålene. AVFALL Norge bør begynne der. Les eventyret om Keiserens Nye klær før navnedebatten tar av.

Det viktigste er å vite hvem man er – da blir det enklere å finne et godt navn.