Ta et deponi og la det vandre
NOAH sier driften av Langøya kanskje kan forlenges. Da rekker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn å komme seg unna.
Du vinner ikke politiske valg ved å legge deponier for farlig avfall i nabolaget til folk. Det har de folkevalgte skjønt lenge. Derfor har de både på lokalt og riksplan kategorisk skjøvet på problemstillingen. I håp om at det er noen andre som har ansvaret den dagen det faktisk må tas en beslutning.
LES OGSÅ: Åpner for Langøya-deponi til 2030
Reddet av gongongen
Inntil torsdag denne uken så Sveinung Rotevatn ut til å bli sittende med svarteper og bli den klima- og miljøministeren som måtte ta den upopulære avgjørelsen om plassering av deponi for farlig uorganisk avfall. «Giftdeponiet» som det heter på folkemunne. Det ville sittet klistret til hans ettermæle i lang tid. Gift-Sveinung er ikke akkurat en hedersbetegnelse.
Men heldigvis ser det ut til at NOAH har reddet Rotevatn fra ydmykelsen. Administrerende direktør Anders Lægreid har nemlig fortalt Miljødirektoratet at det finnes en mulighet for at deponiet på Langøya kan leve i minst tre år til.
LES OGSÅ: – Det blir ikke deponi i Brevik
Meldingen fra NOAH feires som en politisk seier. Spesielt blant Høyrebenken fra Vestfold og Telemark. Der leses brevet som at Brevik-planene er skrotet en gang for alle og at de unnslapp giftdeponiet. Alt løser seg for denne regjering. «Dette er en stor dag for alle som har kjempet mot deponiet for farlig avfall i Brevik», sier Lene Westgaard-Halle til Østlands-Posten. Både Torbjørn Røe-Isaksen og statsrådkollega Rotevatn stemmer i.
Men de som jubler for deponifredet Brevik har enten ikke lest brevet fra NOAH eller så har de ikke forstått innholdet. NOAH slår ikke fast at deponiet på Langøya kan driftes til verken 2027 eller 2030. De sier at under gitte forutsetninger er det en teoretisk mulighet for at det kan bli slik. Per i dag står landet uten tilstrekkelig behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall i 2024.
Lite attraktiv jobb
Foruten at en forlenget deponeringstid krever nye tillatelser og politisk behandling både nasjonalt og lokalt, så må NOAH ha driftsmessig langsiktighet for å iverksette planene. Får de ikke det, så kan deponiet på Langøya bli stengt før Rotevatn rekker å snike seg ut av departementskontoret.
Brevet der mulighetscenariene presenteres inneholder betydelige forbehold rundt økonomien i prosjektet. Det vises blant annet til at det vil kreve store investeringer og markant økte driftsutgifter. Det er selvsagt ikke NOAH villig til å påta seg uten at de er sikker på at de kan drive sunn forretning i lang tid fremover.
NOAHS brev gjør at Sveinung Rotevatn trolig slipper å ta den upopulære deponiavgjørelsen på sin vakt. Men stakkars den jævelen som får jobben etter ham.
