Nyheter
Under den årlige og verdensomspennede folkeaksjonen til Break Free From Plastic plukket frivillige nesten 450.000 biter med plastforsøpling. En stor andel kom fra Coca-Colas produkter. Foto: Ivan Radic/ Flickr

– Store aktører har ekstra stort fotavtrykk og derfor et ekstra stort ansvar

Mens brusgiganten ofte er ute i hardt vær i klima- og miljødebatten internasjonalt, går Coca-Cola Norge foran som et godt eksempel på grønne og sirkulære løsninger.

Coca-Cola ble for tredje år på rad kåret til verdens verste plastforurenser i rapporten «BRANDED Vol III: Demanding Corporate Accountability for Plastic Pollution». Det er organisasjonen Break Free From Plastic som står bak rapporten, ved hjelp av 15.000 frivillige har de samlet inn, tellet og dokumentert etiketter på 346.494 plastbiter samlet i 55 land over hele verden. Det skriver Cnytt.no.

Coca-Cola hadde godt selskap på pallen med PepsiCo og Nestlé.

– Det er ikke overraskende å se de samme store merkene på pallen som verdens beste plastforurensere tre år på rad. Disse selskapene hevder å adressere plastkrisen, men de fortsetter å investere i falske løsninger mens de samarbeider med oljeselskaper for å produsere enda mer plast. For å stoppe dette rotet og bekjempe klimaendringene, må multinasjonale selskaper som Coca-Cola, PepsiCo og Nestlé avslutte sin avhengighet av plastemballasje til engangsbruk og bevege seg bort fra fossile brensler, sier Abigail Aguilar, Regional Coordinator for Plastics Campaign, Greenpeace Sørøst-Asia, i en pressemelding.

Selskapene må ta ansvar

– Toppforurensere er medskyldige i å skade frontlinjesamfunn og fortsetter å pumpe ut emballasje som skader folks helse, rikdom og miljø. Vi trenger en rettferdig overgang av fossile brensler og mot en sirkulær økonomi, sa Anna Cummins, medstifter av 5 Gyres.

LES OGSÅ: EU vil kutte 55 prosent utslipp innen 2030: – En historisk begivenhet

Hun får støtte av flere miljøvernorganisasjoner, blant annet det indiske SWaCH Waste Picker Cooperative og Break Free From Plastic selv. De mener selskapene må ta det fulle ansvaret for kostnadene knyttet til behandling og miljøskader forårsaket for plastprodukter til engangsbruk.

Her er oversikten over det Break Free From Plastic omtaler som de verste forsøplerne i verden. Foto: Break Free From Plastic

– Vi må stoppe produksjonen av plast, fase ut engangsbruk og implementere robuste, standardiserte gjenbrukssystemer. Coca-Cola, PepsiCo og Nestlé bør være ledende for å finne reelle løsninger, sa Emma Priestland, Global Corporate Campaigns Coordinator, Break Free From Plastic.

Mener de gjør fremskritt

Til BBC svarer Coca-Cola at selskapet har gjort fremskritt i å håndtere utfordringene.

– Globalt har vi forpliktet oss til å få tilbake hver flaske innen 2030, slik at ingen av den ender som søppel eller i havene, og plasten kan resirkuleres til nye flasker. Flasker med 100 prosent resirkulert plast er nå tilgjengelig i 18 markeder over hele verden, og dette vokser kontinuerlig, sa en talsperson.

Et annerledes bilde i Norge

Et av disse markedene er her i Norge. Allerede i 2013 tok Coca-Cola Norge i bruk den såkalte PlantBottle, som er laget av over 22 prosent plantemateriale og 25 prosent resirkulert plast. Ifølge selskapet vil de gå helt vekk fra jomfruelige materialer i begynnelsen av neste år og produsere flasker utelukkende av resirkulert plast. Dette betyr en årlig reduksjon i bruken av ny plast med 4.300 tonn, eller 75 prosent, og et kutt i klimagassutslipp på 28 prosent. 

LES OGSÅ: Lobby for grønne skiftet svak og splittet – Energi Norge inviterer til deltagelse i VM i Fornybar Energi

– Vi ledet an globalt da vi introduserte PlantBottle og det reduserte fotavtrykket vårt betydelig, forteller Per Hynne, kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola Norge til Cnytt.no. 

Hynne forteller at de stadig er på jakt etter nye teknologier og løsninger for å gjøre selskapet mer bærekraftig. De har blant annet investert i teknologi for dispenserløsninger, der forbrukere for eksempel kan fylle drikkevarer på medbrakte flasker enn heller å kjøpe nye, og teknologi for å oppsirkulere plast som ikke er egnet til emballasje til flaske-kvalitet. 

Kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola Norge, Per Hynne, sier Coca-Cola internasjonalt, men også andre eksterne aktører ser til dem for gode, effektive løsninger for innsamling av emballasje. Foto: Coca-Cola Norge

Dette gjelder også Coca-Cola internasjonalt mener han. Og selv om selskapet ofte er ute i hardt vær satses det sterkt på bærekraft. 

– Det er klart at vi som verdens største aktør innen drikkevarer har et enormt fotavtrykk innen emballasje, og i realiteten finnes det ikke alltid gode innsamlingssystemer i alle markeder, det kommer man ikke bort fra, sier Hynne. 

LES OGSÅ: Varmer opp frosne askerbøringer med avløpsvann

Men fra et norsk perspektiv mener han at de ser et tydelig fokus på hvordan selskapet skal håndtere utfordringene, og det har blitt satt klare og store ambisjoner, blant annet gjennom selskapets miljøstrategi «World Without Waste Report» som kom fra hovedkontoret i Atlanta i USA i 2018. 

– Det er ambisiøse punkter og det er dette som driver endring. Vest-Europa er den regionen som leder an, og også her ble det lansert en plan for bærekraft i 2017: «This is forward», som inneholder en rekke konkrete mål for bærekraftsagendaen og emballasjehåndtering. 

Med den oppdaterte planen som ble lansert i forrige uke, har regionen satt et mål om netto nullutslipp innen 2040.  

Norge leder an 

Da det verdensomspennende konglomeratet har satt kursen mot en mer bærekraftig produksjon er det flere som ser til Norge for svar. 

– De siste to årene har flere delegasjoner, både fra vårt system og eksterne, kommet til Norge for å se hvordan vi effektivt driver innsamling. Vi er nemlig de som samler inn mest og til lavest kostnader, sier Hynne.  

Dette skyldes at Norge har et av de beste pantesystemene i verden. 

Fra første halvår i 2021 vil alle flaskene Coca-Cola produserer i Norge lages utelukkende av resirkulert plast. Norge er en del av Coca-Cola sin internasjonale strategi, World Without Waste, der målet er en verden uten emballasjeavfall. Strategien legger til rette for at enkelte land kan gå foran med tiltak når forutsetningene er til stede – og det er nå tilfellet i Norge.Foto: Coca-Cola Norge

– Det handler også om at vi har et klassisk Skandinavisk trepartssamarbeid, der myndighetene setter miljøavgifter og insentiver, og dagligvarehandelen og andre leverandører er organisert gjennom Infinitum, som sørger for at vi driver på en best mulig måte. 

Coca-Cola i Vest-Europa jobber nå med å ta den skandinaviske og norske modellen ut i resten av kontinentet, og de ønsker å få et pantesystem, lignende det norske, ut på markedet. 

LES OGSÅ: Spetalen-selskap kjøper seg inn i Bergen Carbon Solutions

– I dag er panteordninger ofte  basert på frivillighet, som ved glass- og metallemballasje i Norge. Det er også en helt annen kompleksitet i andre markeder, som Frankrike og Storbritannia. De er mye større og du har flere aktører, men det jobbes intensivt med disse. 

Go green or go home 

Hynne poengterer at det ikke finnes én løsning som passer alle industrier over hele verden.  

– Det er klart at det er mange som kan lære av Norge og Europa. Men man må se på ulike løsninger ut ifra hvilke forutsetninger man har, som ved landene med de enorme mengdene med plast på avveie må man jobbe med systemene som kan håndtere dette.  

LES OGSÅ: Svenskene nærmer seg produsentansvar for tekstilleverandører

Men uansett hvilke forutsetninger man har, så er en ting klart: man kan absolutt ikke se en annen vei når det er snakk om klima- og miljø-utfordringene. 

Alle erkjenner hvilket delansvar vi har for å løse utfordringene.

– Det er ikke aktuelt for noen nå. Alle erkjenner hvilket delansvar vi har for å løse utfordringene. Alle store aktører har ekstra stort fotavtrykk og derfor et ekstra stort ansvar. Vi har ressursene til å skape nye løsninger og teknologi, og muligheten til å jobbe sammen med myndighetene og andre aktører. Vi kan også påvirke forbrukere til å ta gode valg gjennom forbrukerrelasjonen vår. Vi må vise vei og skape endringer, for det finnes ikke noe alternativ, mener han.

Dette er ikke bare viktig for miljøet, men det gir god business. Industrien har ifølge Hynne virkelig begynt å kjenne på forbrukermakten, og selv om det fremdeles er et visst gap mellom hva forbrukerne sier og faktisk gjør, blir det stadig mindre. 

LES OGSÅ: Næringen sentral for omstillingen: – Tord Dale blir ny bærekraftssjef i Virke

–  Vi er på et punkt der etterspørselen etter bærekraftig produksjon og løsninger kommer til å drive konkurransebildet fremover. I alle undersøkelser rettet mot forbrukere oppgir de å være opptatt av og villig til å betale mer for bærekraftige produkter. I sannhetens øyeblikk er det fortatt et lite gap, men dette blir mindre og mindre,  og det er ikke lenge til man bli hengende etter om man ikke har kvaliteter som etterspørres.  

– Vi står ved et skjæringspunkt der hvor forbrukermakten går over til å bli en reell sannhet, og ikke bare være noe man sier, mener Hynne. 

Skaper et grønt dilemma 

Men det hjelper lite å være best i klassen på sirkulærøkonomi om man sitter på hver sin tue. Hynne påpeker at om man skal klare en grønn omstilling så må bransjene og industriene samarbeide.  

– For vår del er et viktig poeng at dette ikke løses gjennom vår kjernevirksomhet alene. Vi må ha med hele verdikjeden. Vårt største fotavtrykk er knyttet til leverandørindustrien, her kan vi selvfølgelig stille krav, men man kan ikke bare true med å finne nye leverandører om de ikke oppfyller kravene våre. Man må  jobbe sammen om de gode løsningene og man må gi hverandre tid til å finne dem. 

LES OGSÅ: Avfall fra byggeplasser: Hvordan nå målet om 70 prosent gjenvinning?

Han mener at selv konkurrenter må jobbe sammen om utviklingen av teknologi og løsninger. Dette kan føre et dilemma for mange, da man ønsker en konkurransefordel på markedet. 

– Konkurranse og insentiver er også det som driver utviklingen av bærekraftige løsninger, men det er viktig at man er åpen for at flere kan bruke den samme teknologien. Det hjelper lite om én aktør blir kjempegod mens resten henger etter, mener han. 

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Avfallsbransjen
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere