Bransjestemmer
EUs nye reglene trer i kraft 1. januar 2021. De gjelder eksport, import og transport innen EU av plastavfall. Foto: Ludvig Gundersen

 

 

 

 

 

 

Seks ganger så mye plast kom på avveie per innbygger i Norge som i Sverige og Danmark. – Det er uakseptabelt

Plast er et fantastisk materiale med mange bruksområder, men plast på avveie er et stort og voksende miljøproblem, spesielt i havet.

En ofte sitert studie av Jambeck og medarbeidere, publisert i den anerkjente journalen Science i 2015, undersøkte omfanget av plastutslipp til havet i global skala og anslo at 4,8 til 12,7 millioner tonn plast ender opp i havet hvert år.

Studien beregnet at så mye som 8400 tonn plastavfall kom på avveie i Norge i 2010. Hvilket utgjorde seks ganger så mye per innbygger som i våre nordiske naboland, Sverige og Danmark. Dette er uakseptabelt for en stolt havnasjon som Norge.

Marin forsøpling utgjør en stor trussel for videre utvikling, verdiskaping og vekst i alle havbaserte næringer, spesielt fiskeri og havbruk. Et rent hav er et produktivt hav. Men naturmangfoldet i havet er under stort press, og vi må handle nå.

Det er behov for innovative løsninger og en forvaltning som muliggjør implementeringen av disse. I dag er det stor mangel på informasjon, data og kunnskap om hvor mye plast som egentlig befinner seg i den norske økonomien og hvordan denne brukes og håndteres.

Dette fører til at det er vanskelig å ta gode beslutninger langs verdikjeden om hvordan plastavfallet bør håndteres og hvordan sirkulærøkonomiske forretningsmodeller, som beholder plasten som et verdifullt materiell i økonomien, kan utvikles. Dette gjelder i stor grad havbruksnæringen som er den største produsenten av hardplastavfall i Norge, og i fiskerinæringen som i stor grad bruker plastbaserte redskaper.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk anslo i 2018 at minst 640.000 tonn fiskeredskaper blir forlatt eller mistes i havet hvert år. I Norge har Fiskeridirektoratet siden 1980-tallet utført oppryddingstokt langs norskekysten og hentet opp store mengder garn og andre fiskeriredskaper. Det er selvsagt bra, men vi trenger også nye løsninger som hindrer tap av fiskeriredskap og/eller gjør det lettere å gjenfinne tapt utstyr.

I tillegg utgjør utvikling av innovative løsninger for avfallshåndtering av plast en forretningsmulighet for å bevare verdien av plast som ressurs og samtidig beskytte miljøet mot ytterligere plastforurensning.

Selv om noen gode initiativer for forbedret plasthåndtering er iverksatt eller under utvikling, resirkuleres for eksempel bare en brøkdel av plasten resirkulert til nye produkter. Vi har en veldig lang vei å gå. Ikke minst på forvaltningssiden.

Det regulatoriske landskapet for styring av plastbruk i Norge er meget komplisert og omfatter globale, regionale og lokale initiativer. Disse retter seg mot ulike industrier med mål om å redusere plaststrømmer og sikre god gjenvinning av plast. Det er fullt av gode intensjoner, men er fragmentert og risikerer å introdusere like mange barrierer for bærekraftig utvikling som det prøver å løse.

Dette må det ryddes opp i. God håndtering av plast i samfunnet er også viktig i et klimaperspektiv grunnet de store klimagassutslippene som oppstår når fossilbasert plast blir til avfall og i stor grad brennes.

Sintef starter nå prosjektet plasticene sammen med WWF Verdens naturfond, Deloitte AS og House of Knowledge. Prosjektet har fått finansiering fra Norges forskningsråd og Handelens Miljøfond. Plasticene skal hente frem viktig data, kunnskap og utvikle verktøy vi trenger for å fremme bærekraftig plastbruk i Norge.

For å sikre at resultater og verktøy som blir utviklet i Plasticene prosjektet blir tatt i bruk, vil prosjektet etablere nære forbindelser til interessenter langs hele plastens verdikjede i Norge, inklusive viktige aktører fra fiskeri og havbruksnæringene.

Plasticene-prosjektet er et godt eksempel på et av mange fremtidsrettede og løsningsorienterte prosjekter som utgjør en voksende nasjonal forsknings- og utviklingsprosjektportefølje for å løse de store samfunnsutfordringene koblet til plastbruk i AS Norge. Det er på tide at vi får på plass systemer som underletter ansvarlig produksjon og forbruk av plast i Norge.

Denne kommentaren ble først publisert i Fiskeribladet. Gjengitt med tillatelse.

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Avfallsbransjen.no

Mikroplast på middagsbordet

Britt Mathisen Limo, Remiks Miljøpark
Jan-Gunnar Winther, Senter for hav og Arktis
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere