Annonse
Nyheter
Avfallsanalysen 2021 mer enn antyder at oslofolk har spist mer hjemme i koronatiden. Det betyr mer matavfall i grønne poser. Foto: Silje Slålen Thoen

Mer matavfall i grønne poser i Oslo

I 2021 sorteres 50 prosent av matavfallet riktig, mot 44,9 prosent i 2019. Det går fremover for hver analyse, men vi skulle gjerne sett at det gikk enda fortere, mener Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Avfallsanalysen for husholdningsavfall i Oslo er basert på plukkanalyser fra ti områder. I hvert område er det detaljanalysert 400 kilo avfall og enkel analyse av 600 kilo med utsortering av farlig avfall og EE-avfall. Til sammen er det gjennomgått over 10.000 kilo avfall.

Nesten 70 prosent i restavfall

«Totalt var 69,3 % av avfallet i avfallsbeholderen kastet som restavfall, mens 26,4 % var grønne poser og 4,2 % var blå poser. Det bemerkes at disse tallene er ukorrigerte for eventuelle feilsorteringer i avfallet. Det er for grønne poser en noe høyere andel enn ved forrige analyse i 2019, da resultatet var 23,4 %, mens andelen blå poser tilsvarer omtrentlig resultatet for 2019-analysen på 4,3 %», skriver Renovasjons- og gjenvinningsetaten i sammendraget til analysen.

LES OGSÅ: Hjemmejul ga rekord i juletreinnsamling

– Annethvert år graver vi i avfallet fra faste, representative områder i Oslo for å få frem fakta om hvordan innbyggerne egentlig sorterer avfallet sitt. Vi vet at de har gode holdninger, men her finner vi altså ut hvordan det egentlig står til, sier kommunikasjonsdirektør Kjersti Kristoffersen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Går for sakte

Selv om analysene viser at Oslofolket har blitt flinkere til å sortere matavfall og at halvparten nå havner i de grønne posene, så er det langt frem til EU-kravene.

LES OGSÅ: Blåposen skal byttes ut

– Det er to gode grunner til hvorfor vi ønsker mye mer matavfall i grønn pose. Mer sortert matavfall gjør at vi kan lage enda mer biogass og biogjødsel. Matavfallet som ikke sorteres i grønn pose, havner i restavfallet og går til forbrenning. Og matavfall krever mye energi for å brenne. Dette er ikke gunstig for miljøet, sier Kristoffersen.

Analysen viser at det er store forskjeller innad i kommunen. I enkelte områder er utsortering av matavfall helt nede på 11,5 prosent, mens i det beste området er den på 39,6.

I ett område er restavfallsandelen hele 86,5 prosent.

Slurv med sorteringen

De blå posene, som benyttes til plastavfall, utgjør i gjennomsnitt 4,2 prosent av totalmengden.

LES OGSÅ: Feilsortering halvert med blanke sekker

«Mange blå poser er brukt som restavfallsposer, altså at det ikke er gjort noe forsøk på riktig
sortering. Men i tillegg er det mange poser som er delvis riktig sorterte, altså at det er tydelig at
husstanden har en idé om hva posen skal brukes til, men at det slurves. Typiske feilsorteringer i
slike poser er f.eks. aluminiumsformer, drikkekartonger og matrester i plastemballasje. Det
bemerkes at det ikke er gjort noe skille på tilgriset plastemballasje», heter det i rapporten.

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Avfallsbransjen.no
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere