EUs taksonomi for bærekraftig finans og biogassbransjen
Hva betyr EUs taksonomi for bærekraftig finans for bransjen?
I EU arbeides det nå for fullt med å revidere rammeverk for energi og klima slik at det er i tråd med EUs klimamål om 55 prosent CO2-utslippsreduksjon til 2030 og netto null utslipp i 2050. Realisering av disse målsetningene krever store investeringer – EUs nye strategi for bærekraftig finans som ble lagt fram i juni 2021 anslår at oppnåelse av klimamålene for 2030 krever en årlig økning i investeringer på 350 milliarder euro. Det blir dermed viktig å sikre at privat kapital går til de investeringene som faktisk bidrar til å få utslippene ned. EU er derfor i prosess med å lage en såkalt taksonomi for bærekraftige investeringer. Formålet med taksonomien er å klassifisere hva en bærekraftig økonomisk aktivitet er og gjøre det enklere å kanalisere privat kapital mot grønne prosjekter. Økonomisk aktivitet i taksonomien betyr i all hovedsak produksjon, av alt fra bygninger til elektrisitet. Taksonomien skal skape transparens om bærekraft og motvirke «grønnvasking».
I taksonomien defineres bærekraft ut ifra hvorvidt en økonomisk aktivitet gir vesentlig bidrag til minst ett av seks miljømål som EU har definert. To av disse miljømålene er klimarelatert, om CO2-utslipp og tilpasning til klimaendringer. Kriteriene for disse to målene er ferdigstilt. De fire andre målene går på lokale miljøvirkninger og sirkulærøkonomi, og disse kriteriene er nå under utvikling. Taksonomien setter konkrete kriterier som må oppfylles for å kvalifisere til å gi et «vesentlig bidrag». For eksempel er det i klimamålene definert CO2-utslippsgrenser for ulike typer produksjon.
Taksonomien skal gi et signal til investorer om hva de bør sette penger i når de vil finansiere bærekraftig virksomhet. Dette kan påvirke bedrifter direkte, gjennom at deres egen produksjon vurderes opp mot kriteriene i taksonomien, og indirekte gjennom at produksjon i markedet til leverandørbedrifter påvirkes. Det er verdt å merke seg at rapporteringsplikten for taksonomien omfatter kun større, børsnoterte selskaper. Små og mellomstore bedrifter er ikke omfattet. På tross av at taksonomien i første omgang omfatter relativt få norske foretak mener vi det er grunn til å tro at næringslivet generelt vil møte nye forventninger til tilgang på bærekraftsopplysninger etter at taksonomien trer i kraft i EU.
For biogassproduksjon er det definert egne kriterier i klimamålene om hva som er bærekraftig produksjon av biogass til bruk i transport og av flytende biobrensel. Kriteriene definerer blant annet at bruk av biomasse fra jordbruk og skog for å lage biogass og biobrensel må oppfylle bærekraftskriteriene i fornybardirektivet og at det ikke brukes mat- og fôravlinger i produksjonen. Videre må man dokumentere at klimagassutslippene i produksjonen er minst 65% lavere enn produksjon med fossile brensler.
I taksonomien er det også egne kriterier for transport. For at kjøretøyprodusenter skal være i tråd med taksonomien må de produsere nullutslippskjøretøy, og med det menes kjøretøy som ikke har utslipp i bruksfasen. Dette er definert som el- og hydrogenbiler. Bruk av biogass regnes ikke som nullutslipp i bruksfasen. Definisjonen av kjøretøy har engasjert flere biogassprodusenter, og det har også blitt stilt skriftlig spørsmål fra Stortinget til klima- og miljøministeren om saken. Stortinget har vedtatt å likestille biogass og andre nullutslippsløsninger, og NHO er derfor kritisk til at definisjonene av nullutslippskjøretøy ikke klarer å fange opp at gasskjøretøy kan gå på biogass. Bruk av biogass i kjøretøy burde vært definert på linje med el- og hydrogenkjøretøy.
LES OGSÅ: Rotevatn: – Gasskjøretøy regnes ikke som bærekraftige investeringer
I sommer la en ekspertgruppe, Plattformen for bærekraftig finans, fram forslag til nye kriterier innenfor de gjenstående miljømålene. Noen av disse er også relevant for biogassbransjen. Det foreslås kriterier om ivaretagelse av biodiversitet og grenseverdier for lokal forurensning i produksjon av elektrisitet og energi fra biogass og biobrensler. Dette forslaget er på høring til 24. september. Etter dette skal Plattformen lage en endelig rapport for å rådgi Kommisjonen om hva slags kriterier EU bør sette.
NHO støtter formålet med å etablere et rammeverk for bærekraftig finans, og vi tror at dette kan være et godt regelverk for norske bedrifter som leverer grønne løsninger. Vi jobber med regelverket både på EU-nivå og opp mot norske myndigheter. Kriteriene i taksonomien er detaljerte og sektorspesifikke, og det er derfor viktig at også næringer og bedrifter som er omfattet gjør vurderinger av konsekvenser av de ulike kriteriene og engasjerer seg i utviklingen for at regelverket skal bli best mulig.
