Korthus eller klippefast? Er Norge tjent med en ny avtale?
EØS-avtalen står trolig støtt med Aps Jonas Gahr Støre bak roret. Likevel åpner regjeringsforhandlingene om EØS-avtalen for et interessant spørsmål: Er norges grønne giv tjent med EØS-avtalen?
Senterpartiet er opptatt av at Norge skal ha muligheten til å ivareta egne nasjonale interesser. Senterpartiet er derfor garantisten mot norsk EU-medlemskap.
I åtte år har Sp-nestor Trygve Slagsvold Vedum snakket om hvordan partiet vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU for å sikre norske interesser. Skal en tro SPs partiprogram er heller ikke Schengen-samarbeidet trygt.
Ifølge VGs opplysninger er et av punktene det forhandles om i sluttfasen av regjeringsforhandlingene hvorvidt EØS-avtalen skal utredes – og i så fall hva som skal være mandatet for en slik utredning. En utredning av EØS-avtalen er både et krav fra Senterpartiet, men også fra deler av fagbevegelsen, skriver VG.
Arbeiderpartiet står dog klippefast på EØS-avtalen, står det i partiets program. Noe også Ap-leder Jonas Gahr Støre understreket overfor VG i august.
– Ap står fullt og helt bak EØS-avtalen, og har gjort det klart at regjeringsansvar for oss legger EØS-avtalen til grunn. Vi har ikke behov for å utrede alternativ til en avtale vi mener er god for Norge, skrev Støre i en SMS til VG.
Frem til valget har Vedum vært tydelig på at de vil si opp EØS-avtalen og ikke la Norge styres fra Brussel. Kompromisset med Ap om å legge EØS-avtalen til grunn for regjeringsamarbeidet gir ham et åpenbart forklaringproblem.
UKESLUTT: Var det egentlig et klimavalg?
Er norges grønne giv tjent med EU?
Selv om EØS-avtalen åpner EUs indre marked for norske markedsaktører er det likevel flere argumenter mot EØS-avtalen, som også binder Norge opp mot Brussels lovgivere og regelverk.
Likevel, kan en stille spørsmålet: Er norges grønne giv tjent med en ny EU-debatt?
Flere av motstanderne av EU og EØS mener Norge kan være mer ambisiøse i det grønne skiftet om vi får friere tøyler og at Brussel rett og slett hemmer norsk bærekraftspolitikk.
På en annen side ser en et (så godt som) samlet EU som har satt klima og miljø som selve drivkraften for oppbyggingen av Europa etter koronakrisen. Det såkalte Neste generasjons EU har et mål om å investere drøyt 8.000 milliarder kroner i oppbygging av kontinentet, 30 prosent av EU-midlene, den største andelen av det europeiske budsjettet noen sinne, skal gå brukes på kampen mot klimaendringene.
UKESLUTT: Norsk naivitet og svenske bøter
Snakker etter munnen til EU
Under Helpdesk-sendingen 16. september uttalte aktører fra avfallsbransjen, kommunal sektor og næringslivet at Norge kan gå foran i det grønne skiftet, men at realiteten er at Storting og regjering ofte venter på beslutningene i EU.
Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift, sa blant annet at Norge, som et lite land med mye kunnskap skulle kunne ligge et hestehode foran EU.
– Realiteten er motsatt. Realiteten er at EU er en kraft. Jeg synes alltid når våre norske politikere skal si noe som er et nivå over, snakker de etter munnen til EU, hva EU gjør, sa han.
UKESLUTT: Om handlingsplanen er det Norges grønne giv trenger? Det vil bare tiden vise
