Vi må stå sammen for å nå ambisiøse miljømål
Skal vi nå EUs og norske myndigheters krav på 50 prosent materialgjenvinning av plastemballasje i 2025, må hele bransjen med begge godkjente returselskap stå sammen for å få mer plastemballasje ut av restavfallet og flere produsenter til å ta økonomisk ansvar.
Norske forbrukere kaster nesten 2/3 av plastemballasjen i restavfallet, i stedet for å kildesortere det, ifølge veikart for sirkulær plastemballasje. Beregninger gjort av Handelens Miljøfond viser at 60 prosent av alt plastavfall ikke er egnet for gjenvinning og norsk plastindustri bruker bare 9 prosent gjenvunnet plast i sine produkter. I tillegg antas det at så mye som 70 000 tonn plastemballasje på det norske markedet ikke tas miljøansvar for av produsenter eller importører.
Det er de tre største utfordringene hele bransjen og Norges to returselskap for plastemballasje står overfor i dag, og de problemene løser vi ikke alene – eller hver for oss.
1. Mer inn i kretsløpet
EU har bestemt at vi i 2025 skal ha en materialgjenvinningsgrad av plastemballasje på 50 prosent, og det målet må vi nå i fellesskap.
Den aller største årsaken til at ikke mer materialgjenvinnes, er at for lite plast kildesorteres riktig og dermed går inn i kretsløpet. I snart 25 år har Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge, jobbet for å få flere til å kildesortere mer. I år har vi også lansert en guide som skal hjelpe emballasjedesignere å lage emballasje det er lett å kildesortere. Samtidig er det ikke nok å bare stole på forbruker ved kjøkkenbenken. Skal vi lykkes med sirkulær økonomi, er vi avhengig satsing, offentlig prioritering og tilrettelegging av nasjonale anlegg som kan gi økt utsortering av plast og forhåpentligvis ny innovasjon.
2. Mer må designes for gjenvinning og brukes på nytt
Grønt Punkt Norge sine medlemmer satte 93 047 tonn husholdningsplast på markedet i fjor. Av dette er det mye som ikke lar seg gjenvinne i dag, og selv om vi alltid leter etter sorterings- og gjenvinningsanlegg med den nyeste og beste teknologien, er det ikke tvil om at vareprodusentene har det største ansvaret. Derfor er arbeidet vi gjør med design for gjenvinning noe av det viktigste vi satser på. Ved å utvikle Gjenvinningskalkulatoren har vi gjort det enkelt og tilgjengelig for de som bruker emballasje å sørge for at gjenvinnbarheten er best mulig.
Men det holder ikke bare å få mer plast inn i kretsløpet, vi må få den til å bli sirkulær ved at flere må bruke resirkulert plast. Gjennom Plastløftet har vi fått norske vareprodusenter og importører, som sammen står for omlag 1/3 av plastemballasjen som går ut på det norske markedet, til å love å øke bruken av resirkulert plast, designe sin emballasje slik at den egner seg for gjenvinning og i tillegg kutte unødvendig bruk av plast. Nå trenger vi at det offentlige Norge kommer etter, og stiller det samme kravet.
3. Flere må ta ansvar
210 000 tonn plastemballasje settes ifølge veikartet for sirkulær plastemballasje på det norske markedet årlig. Grønt Punkt Norge sine medlemmer tok i 2020 økonomisk ansvar for 141 650 tonn, og Norsirk sine medlemmer for 2 448 tonn. Det betyr at det er mange gratispassasjerer som ikke tar miljøansvar og undergraver produsentansvaret. Kampen framover må derfor bli å få alle, også internasjonal netthandel, til å ta sitt økonomiske ansvar, ikke konkurrere om de som allerede har tatt det.
Tallenes tale
Grønt Punkt Norge sin visjon er «All emballasje i kretsløp». Det jobber vi mot hver eneste dag, overfor våre 7000 medlemsbedrifter og i de 324 kommunene vi samler inn og gjenvinner plastemballasje for. Årlig utarbeider vi på vegne av Plastretur en detaljert og omfattende rapportering på sporbarhet og gjenvinningsgrad til Miljødirektoratet, men tallene som leveres inn fra dagens to selskaper er det problematisk å sammenligne. I rapporteringen for 2020 har vi fulgt myndighetenes oppfordring om nytt målepunkt lenger inn i gjenvinningsprosessen, og har derfor gjort egne kalkulasjoner for å trekke fra både fukt og prosesstap hos gjenvinner. Det har vært en krevende øvelse, og vi skjønner godt at Norsirk ikke har gjort det samme, men heller oppfordret Miljødirektoratet til å gi føringer i hvordan det trekket skal regnes ut. Den oppfordringen stiller vi oss bak. Tall for innsamlings-, utsorterings- og materialgjenvinningsgrader brukes om hverandre. De store utfordringene med å forstå hva som ligger i disse tallene har lenge vært uttalt både av Avfall Norge og bransjen for øvrig og det er behov for en unison forståelse. Målet framover må være hvordan Norge skal nå en samlet materialgjenvinningsgrad på 50 prosent, og da er vi avhengig av at rapporteringen sørger for at returselskapene regner likt, slik at vi ikke bruker tiden på å sammenligne resultater basert på ulikt grunnlag, men jobber for å nå de nasjonale målene.
