Ukeslutt: Den man elsker, tukter man
Denne uken har åpenhet og tilgjengelighet vært i fokus i Avfallsbransjen.no. Det var ikke meningen.
Du blir ikke journalist hvis du trives i rutinearbeid. Dagene styres som regel av et nyhetsbilde man ikke selv kan råde over. Krimjournalistene kan ikke planlegge når og hvor neste drapssak skal skje, sportsjournalistene kan ikke planlegge når en fotballtrener får sparken og de politiske journalistene vet ikke tid og sted for neste nachspiel.
I fagpressen er arbeidsdagene gjerne litt mer forutsigbare. Vi vet stort sett hvilke politiske saker som skal følges opp, når et anbud avklares eller når det er et møte vi bør dekke.
På arbeidsplanen for denne uken sto blant annet dekning av Avfall Norges høstmøte.
Den observante leser vil ha fått med seg at de planene bokstavelig talt ble stengt bak en dør.
Åpne dører
Bare for å ha det skrevet: Årsaken er oppklart og vi er forhåpentligvis vel forlikt. Alle kan ha en dårlig dag på jobben. Også bransjeorganisasjoner.
Det ga imidlertid en ypperlig anledning til å snakke om åpenhet i avfalls- og gjenvinningssektoren. Samtalen i ukens «Helpdesk» tyder på at det var på høy tid. Vi kastet ikke hansken av vond vilje, men av varm omsorg og gode ønsker. Nå håper vi at resten av bransjen plukker den opp.
LEDER: Avfall Norge bak lukkede dører
Dessverre føres debatten om offentlighet og hemmelighold som regel baklengs. Vi bør ikke diskutere hvilke rom som skal være åpne. Debatten bør handle om hvilke som må være stengt.
«Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker, formaner ham sent og tidlig»
– Salomos ordspråk 13.24
Dører ble ikke oppfunnet for at de kunne åpnes. De ble oppfunnet fordi det noen ganger var behov for å stenge dem.
Det finnes utvilsomt dører som skal holdes stengt. Men de bør være unntakene. Utgangspunktet for «Offentleglova» er åpenhet. Hemmelighold må begrunnes i hvert enkelt tilfelle. Det er et prinsipp avfalls- og gjenvinningssektoren bør etterstrebe. Også den delen av bransjen som ikke er lovforpliktet til å tenke sånn.
Kommunikasjonsavdelinger har lenge vært uriasposten i næringslivet. Jobben besto lenge av å holde offentlighet og presse på en armlengdes avstand. Nåde den nyansatte rådgiverjyplingen som ymtet frempå om egen side på Facebook.
I dag kan mangel på «likes» sende et selskap til skifteretten.
Rettferdig vaktbikkje
Vi forstår at det finnes rom der pressen ikke bør ha adgang. Det finnes sågar rom der det er lovpålagt at pressen holder seg unna. Men for en bransje som står foran betydelige utfordringer og endringer, bør de rommene være så få som overhodet mulig. Bare gjennom stor åpenhet er det mulig å påvirke rammevilkår i en retning som gavner sektoren og samfunnet den tjener.
Vi kan samtidig love at vi skal sette foten i dørsprekken når vi mener det er nødvendig.
Det skal både vi og dere tåle.
For Kong Salomo var kanskje streng. Men han hadde et poeng.
SE UKENS HELPDESK OM ÅPENHET OG HEMMELIGHOLD I AVFALLSSEKTOREN
https://vimeo.com/644735881/31169f4db2
