Ettersorteringsanlegg og differensierte gebyrer er veien til Oslos materialgjenvinningsmål
Skal Oslo kommune nå målsettingen om 65 materialgjenvinningsgrad for avfall, må det utsorteres mer plast, matavfall og trevirke. Med dagens løsninger vil ikke målet bli nådd.
Det er konklusjonen i en utredning som Renovasjons- og gjenvinningsetaten har gjort sammen med Klimaetaten i Oslo kommune.
Nullutslipp i 2030
Hvert år produseres det omkring 800.000 tonn avfall i hovedstaden. Av dette står husholdningene for 215.000 tonn (2019-tall).
Kommunens mål er å nå en materialgjenvinningsgrad på 65 prosent i 2030. Samtidig skal utslippet av klimagasser fra avfallshåndteringen være tilnærmet null.
I 2019 ble 39 prosent av husholdningsavfallet fra Oslo sendt til materialgjenvinning. Dermed må kommunen gjennomføre en rekke tiltak for å nå målet om 65 prosent materialgjenvinning.
Krever omfattende tiltak
«Teoretiske beregninger for husholdningsavfallet viser at vi med dagens kunnskap, tiltak og virkemidler kan nå en utsorteringsgrad opp mot 65 prosent innen 2030, mens materialgjenvinningsgraden vil være i underkant av 60 prosent», heter det i utredningen.
I den 74 sider lange rapporten listes det opp en rekke tiltak som skal bidra til å øke andelen til materialgjenvinning. Hovedløsningen for å nå målene for husholdningsavfall er å øke utsorteringen av matavfall, plast og trevirke. Utredningen er en del av faggrunnlaget for Oslo kommunens kommende strategi for sirkulær økonomi.
«Potensialet for reduserte klimagassutslipp ligger i hovedsak i avfallstypene plastavfall og glass- og metallavfall. De kommende utsorteringskravene for plast fra nasjonale myndigheter vil nås med foreslåtte tiltak. Det er større usikkerhet om det kommende utsorteringskravet nås for matavfall», skriver REG i utredningen.
Blant tiltakene som foreslås er å differensiere renovasjonsgebyret på en måte som gjør at innbyggerne stimuleres til bedre kildesortering.
Nytt ettersorteringsanlegg
Innbyggerne må også belage seg på å ta en del av kostnaden. Det skyldes at behovet for nye løsninger for flere avfallstyper og etablering av nye anlegg.
Blant investeringene REG ser for seg er et nytt ettersorteringsanlegg. Ifølge utredningen vil det kunne øke utsorteringene av plastavfall fra husholdningene fra 3.500 tonn i 2019 til 12.800 tonn i 2030. Samtidig reduseres restavfallsmengden fra 113.365 tonn til 75.900 tonn.
I utredningen peker REG på behovet for å ferdigstille en reguleringsplan for Haraldrud. «Disse arealene er også viktig for andre nødvendige, permanente avfallsanlegg, og bør gi et felles grunnlag for å etablere nødvendige, permanente avfallsanlegg for Oslo. Ettersorteringsanlegg for restavfall med utsortering av plastavfall, bør også ha en sentral plassering for å få en best mulig logistikk og unngå ekstra omlastebehov for restavfall», skriver REG i utredningen.
Et ettersorteringsanlegg vil koste omkring 1,5 milliarder kroner, ifølge utredningen. Anlegget må ha kapasitet til å håndtere 90.000 tonn restavfall i året. Det foreslåtte anlegget er dyrere enn både ROAF og IVAR. Det skyldes blant annet at tomteprisene i Oslo er høyere enn på de andre stedene og at kraven til rensing, estetisk utforming og overvannshåndtering er strengere.
REG viser i utredningen til at det optiske utsorteringsanlegget som ble bygget i 2009 kostet 500 millioner kroner.
Vurderer ikke Nes og Haraldrud
REG leverte i fjor en utredning av fremtiden for Romerike biogassanlegg på Nes og Haraldrud energigjenvinningsanlegg. Biogassanlegget vurderes solgt, mens det utredes videre om forbrenningsanlegget på Haraldrud skal totalrenoveres eller legges ned. Utredningen om materialgjenvinning har ikke tatt hensyn til disse pågående utredningene.
Innen næringsavfall ligger den største gevinsten på bygg- og anleggsavfall, i tillegg til utsortering av mat og plast. Her skriver REG at tallmaterialet er noe usikkert, men at kartlegging viser at det produseres omkring 340.000 tonn bygg- og anleggsavfall i Oslo i året.
Tjenesteytende sektor anslås å produsere omkring 230.000 tonn avfall.
Av næringsavfallet ble cirka 31 prosent materialgjenvunnet. Av dette gikk tre prosent til produksjon av biogass.
Må ha innbyggernes hjelp
Kommunale virksomheter står for fem prosent av næringsavfallet i Oslo.
«Utsorteringsgraden vil påvirkes av innbyggernes/brukernes oppslutning og brukertilpassede løsninger. For materialgjenvinningsgraden vil utvikling av umodne verdikjeder for enkelte av avfallstypene, og dårlig tilpasset lovverk til sirkulærøkonomi, være viktig for måloppnåelse», står det i utredningen.
Fra kommunens egne tiltak trekkes det frem viktigheten av å bruke innkjøpsmakten som kommunen besitter og gjennom den gjøre innovative anskaffelser.
REG advarer i rapporten med at dette på kort og mellomlang sikt kan føre til økte kostnader, fordi markedet for de innovative løsningene foreløpig er umodne. Samtidig, påpeker REG, vil det på lang sikt gi samfunnsøkonomiske gevinster.
