Bransjestemmer Bransjestemmer
Konkurransdirektør Tina Søreide. Foto: Konkurransetilsynet

– Ikke utnytt krisen til å øke prisene

Det meldes om prisøkninger i mange markeder – matvarer, strøm, gjødsel, drivstoff, stål, byggematerialer, solsikkeolje, kjøreskoletimer, fisk og papir. Listen er lang. Utgiftene er vanskelig å håndtere for vanlige familier. Utsatte bedrifter risikerer konkurs. Mange spør, hva gjør Konkurransetilsynet? Kan tilsynet gjøre noe for å presse prisene ned?

Dette er betimelige spørsmål. Krig og andre kriser kan medføre høyere priser for eksempel som følge av råvaremangel. Konkurransetilsynet er imidlertid bekymret for at enkelte markedsaktører utnytter krisesituasjonen til å signalisere høyere priser i håp om at konkurrenter følger etter for på denne måten å sikre høyere profitt. Da pandemien brøt ut i 2020 var OECD raskt ute med å understreke risiko for “exploitative pricing” — ikke bare på munnbind, lab-tjenester og hånddesinfeksjonsmidler, men også på varer og tjenester uten direkte pandemi-relevans. Slik risiko er like aktuell nå som da.

I mediebildet ser vi stadig eksempler på detaljerte meldinger om hvor mye prisene skal opp. Et interessant spørsmål er om de samme aktørene vil sette ned prisene igjen når krisene er over, og kan all prisøkning rettferdiggjøres? Heldigvis er det også noen som uttaler at de ikke vil la prisøkningene gå utover kundene, selv om det er et fåtall i dagens bilde. Slik klarer de gjerne å kapre kunder kun ved å holde prisene uendret.

Konkurranseloven forbyr konkurrenter å koordinere prisøkninger. Det er den enkelte markedsaktør sitt ansvar å unngå lovbrudd. Konkurransetilsynet følger med, særlig i markeder hvor konkurransen allerede er begrenset.

De høye prisene har fått mange til å ønske regulerte priser – at det settes makspris på for eksempel strøm. Muligheten for å sette en makspris er hjemlet i pristiltaksloven. Den sier at det er forbudt å sette urimelige priser og gir Konkurransetilsynet myndighet til å sette makspris når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En nedside ved bruk av makspris er imidlertid at den kan bli et prispunkt som aktørene samles om. Den kan da lett ende opp som en minimumspris når markedsprisen er lavere enn maksprisen. Og dersom markedet ikke klareres til den aktuelle prisen, kan det bli nødvendig å rasjonere varen eller tjenesten. I et internasjonalt marked vil en makspris således kunne redusere vareflyt til Norge, noe som kan forsterke problemene ytterligere.

Er markedsmekanismene satt ut av spill kan de hverken sørge for at tilbud matcher etterspørsel, eller sikre det prispresset vi trenger for å nyte godt av periodene hvor prisene er lave.

I Konkurransetilsynet er vi skeptiske til slike forslag om å forbedre markeder på måter som betyr at konkurransen svekkes. Denne skepsisen blir ikke mindre av akutte prisøkninger. I krisetider vil høy markedskonsentrasjon og skyhøye priser være enda mer skadelig enn ellers. Konkurser og oppkjøp av konkurrenter som sliter kan forverre problemet hvis de sterkeste får mer markedsmakt. Det er derfor viktig for tilsynet å følge med på fusjoner og oppkjøp og undersøke mulige brudd på konkurranseloven.
Konkurransetilsynet skal avdekke og motarbeide konkurranselovbrudd, men i denne situasjonen kan også andre bidra:

• De som innser at de selv samarbeider ulovlig med konkurrenter kan slippe store bøter hvis de er først til å melde fra til Konkurransetilsynet gjennom tilsynets amnestiordning.

• Hvem som helst kan tipse tilsynet ved mistanke om prissamarbeid, annen form for ulovlig samarbeid, eller misbruk av dominerende stilling.

• Forbrukere kan fremme konkurranse i et marked ved å holde hverandre orientert om lave priser og sjekke pris- og kvalitetsoversikter på nettet før de handler.

• For å fremme konkurranse må vi finne ut av hva som hindrer nye markedsaktører i å utfordre de etablerte, presse ned priser, eller styrke kvaliteten på det som selges. Som innkjøper i offentlig eller privat sektor kan du vurdere markedet kritisk – og kanskje ta sjansen på å kjøpe av noen du ikke har handlet med før.
I krisetider må vi gjøre det vi kan for å sikre at samfunnet fungerer som det skal. Det betyr at vi må arbeide for å sikre konkurranse i markeder, motarbeide fristelser til å utnytte situasjonen for kortsiktig profitt, og finne løsninger som ikke bare er raske, men som også fungerer når krisen er over.

Denne kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 20. april 2022

Relaterte artikler
Relaterte artikler fra Small Step Media nettverket
Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse. Om du ikke ser en melding fra oss, sjekk søppelposten (husk å godkjenne avsender).

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Avfallsbransjen.no
Nyheter fra Small Step Media nettverket
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering direkte til innboksen din.

Vi vil ikke bruke epostadressen din til å sende deg noe annet enn nyhetsbrev. Les forøvrig vår personvernerklæring.