Nå kan han ikke gjemme seg lenger
Tunge dager blir ofte bedre av å tenke at det tross alt kunne vært verre. Man kunne vært Espen Barth Eide.
Det er ingen stor overraskelse at Miljødirektoratet forkastet klagen fra Holmestrand kommune om fremtiden til deponiet for farlig avfall på Langøya. Direktoratet ba tross alt NOAH Solutions finne en løsning for å drive deponiet i noen år til.
Da selskapet kom tilbake og sa at det var mulig å presse mer fuktighet ut av syre- og flyveaskeblandingen slik at deponibehovet reduseres og driften kan forlenges, må det ha vært feststemning i Miljødirektoratet. Norsk avfallssektors kanskje største gordiske knute var plutselig løsnet. Deponi for farlig avfall er rett og slett ikke noen vinnersak. For noen. Det politiske Norge pustet lettet ut over at de slapp en strid om lokalisering av et nytt deponi i opptakten til fjorårets Stortingsvalg.
Siden valget har Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, institusjonelt korrekt, avvist å ta stilling til spørsmålet om den pågående prosessen. Det har ikke manglet på muligheter for å tråkke uti.
Tre ganger har Barth Eide blitt utfordret om saken i Stortinget gjennom skriftlige spørsmål. Sist ut var Fremskrittspartiets Morten Stordalen som i februar ville vite om statsråden kom til å lytte til den lokale motstanden. Stordalen vet så inderlig godt at Arbeiderpartimannen Barth Eide står med begge beina i en voldsom knipe. Et enstemmig kommunestyre i Holmestrand har to ganger «motsatt seg sterkt» at NOAH Solutions får innvilget sin søknad.
Kommunestyret ledes av Arbeiderpartiordfører Elin Gran Weggesrud.
Regjeringen kom til makten ved å love å lytte til vanlige folk og øke det lokale selvstyret. Skulle den samme regjeringen bryte løftet sitt etter bare et halvt år? Og det atpåtil mot en Arbeiderpartistyrt kommune?
Det var et skudd på åpent mål som en opposisjonspolitiker ikke kan la gå fra seg.
Stordalens spørsmål i februar var en lissepasning til de borgerlige i Holmestrand før neste års lokalvalg. De kan effektivt vise til at de forsøkte å stoppe deponiet, men at Arbeiderpartiet ikke ville lytte.
Barth Eide har høflig svart at han ikke kan gå inn i saken, fordi den kan ende på hans bord. Nå ligger den der. Og svaret er gitt.
Lokaldemokratiets motstand må vike mot nasjonale interesser. Barth Eide har simpelthen ikke noe alternativ. Alle tidligere forsøk på å etablere et nytt deponi for farlig avfall har strandet på lokal motstand. Den politiske sprengkraften det vil være å tvinge et deponi på lokalbefolkningen andre steder i landet er alt for stor.
Det verste av to onder er derfor å beholde deponiet der det er. Så lenge det går.
Det store spørsmålet gjenstår: Hva skjer etter 2030. Når deponiet på Langøya bugner over havoverflaten? Det må bestemmes ganske raskt. Neste Stortingsvalg er i 2025. Da bør saken være avgjort. Både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg har forsikret at Brevik-alternativet er lagt dødt en gang for alle. Så det må finnes et nytt sted. Og det blir garantert spetakkel.
Vi har skrevet det før og skriver det igjen: Stakkars Espen Askeladd.
For i likhet med Jokke, sitter også han på en bombe.
