Gigantregning fra Brussel
Om fire år må norske forbrenningsanlegg kjøpe klimakvoter.
EU-parlamentets komité for miljø, folkehelse og mattrygghet, den såkalte ENVI-komiteen, foreslår å innlemme avfallsforbrenning med energigjenvinning EUs kvotesystem allerede i 2026. Rett over pinse samles parlamentet for å stemme over forslaget. Det kommer til å skli gjennom som mykplast i en forbrenningsovn.
Riktignok har ENVI-komiteen bedt om en evaluering av å legge kvoteplikt på avfallsforbrenning. Men den evalueringen gjøres mest for å unngå skjevheter mot andre behandlingsformer. I korthet ber komiteen om en utredning av også å underlegge deponier kvoteplikt. Det er altså snakk om mer, ikke mindre.
Forslaget er på ingen måte overraskende. Det har ligget i EU-kortene en lang stund. Så sent som i arbeidet med klimalovpakken «Fit for 55» var temaet oppe, men det ble lagt til side fordi kvotesystemet uansett var under revidering.
Svenske og danske forbrenningsanlegg er allerede underlagt kvoteplikt, sammen med Litauen. I Norge ligger kvoteplikten som en klamp om foten på samforbrenningsanleggene Frevar, Sarpsborg Avfallsenergi og Borregård.
Derfor har de tre lenge kjempet en kamp, der de har bedt om at enten må alle omfattes av kvoteplikt, eller ingen. Den samme tonen har regjert i Sverige, Danmark og Litauen. Verken svenske eller danske myndigheter har lagt noe trykk i å fjerne kvoteplikten for sine forbrenningsanlegg. De har nok sett hvilken vei det blåser. Interessen for avfallsforbrenning med energigjenvinning som konsept er mildt sagt begrenset i det meste av Europa.
Norske forbrenningsanlegg har en samlet kapasitet på rundt 1,7 millioner tonn avfall årlig. Med dagens kvotepriser gir kvoteplikten en ekstraregning på 865 millioner kroner.
Som ellers når det diskuteres i Brussel, sitter Norge på gangen.
Men regningen kommer til oss også.
