Hvordan kan gjenvinningsindustrien bidra til energiforsyningen?
Allerede i 2008 skrev daværende ledere i Avfall Norge og Norsk Fjernvarme kronikker i media om landets ensidige avhengighet av strøm som varmeenergi.
Da deponiforbudet kom i juni 2009 skulle 430.000 tonn avfall gå fra deponi til energiproduksjon i norske anlegg.
Resultatet av norsk avfallspolitikk ser vi i dag – vi sender 1,3 millioner tonn brensel til Sverige hvert år, der 50 prosent av varmeenergien kommer fra fjernvarme. Tallet i Danmark er 70. I Norge som kjent noe over 10 prosent.
Konsekvensen er at Norge ikke har den energimiksen andre land har – vi er helt avhengige av strøm. Når prisen går til himmels fordi strøm er mangelvare, biter det hardt hos bedrifter, privathusholdninger og i offentlige institusjoner.
Samtidig som de offentlige avfallsvirksomhetene skal planlegge sin virksomhet og aktivitet for økt materialgjenvinning, kan det være grunn til å spørre om man samtidig tar hensyn til energiproduksjonen.
I Sverige behandles avfallsforbrenning som energiproduksjon. I Norge virker det fremdeles som om det kun er en renovasjonsoppgave. Når det gjelder biogassproduksjon har det skjedd mye de siste to årene. Fra offentlig virksomhet til privat industri.
Med utgangspunkt i dagens energisituasjon, burde vi i Norge vurdere om vi kan utnytte avfallsressurser – restavfallet – bedre enn vi gjør til energiproduksjonen.
Så kan man si at hva skal man gjøre med fjernvarme og infrastruktur som energigjenvinningsanlegg den dagen det ikke finnes avfall mer?
Vi skal ikke lenger enn til Oslofjord Fjernvarme for å finne ideer til svaret.
Jordvarme, saltsvannsvarmepumpe etc. kan i første omgang supplere restavfall som brensel i vannbåren varmeforsyning. Om 40 år kanskje erstatte. Hvilke ansvar har kommunene for energiforsyningen? Hvilke betydning skal avfall ha?
Kommunale avgifter bør være så lave som mulig. Men, hvis de kommunale avfallsavgiftene til husholdningene kan økes noe, slik at vi får en bedre miks av varmeenergi kan prisen vi betaler for oppvarming bli lavere?
Vi ser at Klemetsrudanlegget har fått en ren finansiell investor. Ligger svaret for hvordan utnytte avfallet til lokal varme hos private aktører?
Sikkert er det i hvertfall at dagens avfalls- og energipolitikkk er verdt en diskusjon. For nå betaler det norske samfunnet (strøm)prisen for en helhetlig politikk på dette området der våre naboland har alternativer.
