Norge trenger finansieringsordning for den sirkulære økonomien
Norge har forpliktet seg internasjonalt til klimakutt, gjennom Parisavtalen og i avtaler med EU. Som en følge av dette har Stortinget vedtatt en ambisiøs klimalov.
Men hvordan få til omstilling når investeringene ikke er økonomisk bærekraftige på kortere sikt?
Behovet for finansieringsmidler høres fra stadig flere, og i EU går man nå enda lenger. Der diskuteres nok en finansieringspakke til fornybar og utslippsvennlig industri.
Her hjemme lanserte regjeringen en klimastatus og -plan da budsjett 2023 ble lagt frem. Den skal redegjøre for utslippseffekten av statsbudsjettet. Konkret er planen et styringssystem for hvordan vi når klimamålet for 2030.
Det er flere initiativer fra myndighetenes side som peker i samme retning, som strategien for en sirkulær økonomi og regjeringens veikart for et grønt industriløft.
Det er en felles forståelse av et stort potensial for Norge om vi klarer å utnytte mulighetene. Det handler om å øke antall arbeidsplasser, øke verdiskapingen, øke sirkularitet – og med det også få til en betydelig reduksjon i klimagassutslippene våre.
Felles for planverkene til nå, og felles for selskapene som allerede er i posisjon til å investere for å nå mål som allerede er satt, er at finansieringsmidler er vanskelig eller ikke tilgjengelig. Dette er særlig tydelig for kommunale avfallsaktører.
Ordninger i dag er rettet mot tradisjonell økonomisk tenkning
En klar utfordring ligger i tildelingskriteriene i finansieringsordningene vi allerede har i dag. De er orientert mot en lineær økonomi, der hovedmålet synes å handle om å øke volumet på økonomien, uavhengig av hva de bidrar med i en bærekraftig og sirkulær økonomi. Det handler mye om innovasjon og eksportpotensiale, og kun i det private næringslivet – ikke det offentlige.
Økonomisk bærekraft er viktig, men bør ikke være avgjørende for utlysning av midler i et bærekraftperspektiv, der vi har et behov for en rask overgang til en sirkulær økonomi. Da må også miljø og sosiale aspekter få en videre betydning i finansieringen. Og alle må med.
Poenget for Samfunnsbedriftene, som representerer kommunalt eide virksomheter i hele landet, er å løfte frem en annen måte å tenke på. Dersom Norge skal nå sine mål, må hele landet tas i bruk, og alle sektorer må involveres og trekke i samme retning. Da kan man ikke ha ordninger som fortsetter å være sektorspesifikke. Og særlig ikke når den kommunale sfæren så til de grader inviteres til å «dra lasset» på vegne av storsamfunnet.
Målstyrt finansieringsordning
Gjennom nevnte dokumenter har Norge satt mål i klima- og miljøpolitikken. I klimaloven er det spesifikt rettet mot klimautslipp, mens i annen lovgivning, som i avfallsforskriften som sorterer under forurensningsloven, så er det konkrete mål om trinnvis økning i både utsortering og materialgjenvinning av avfall – som bare kommunene har fått krav om. Det haster med gjennomføring av tiltak som bidrar til måloppnåelse.
En ny finansieringsordning bør derfor rettes mot alle typer prosjekter som støtter oppunder miljø- og klimamålene Norge har satt. Uavhengig av bransje, sektor eller eierskap, så lenge det handler om å dra Norge over i en klimavennlig og sirkulær økonomi.
Som EØS-land kan det være naturlig å se til hvordan det tenkes i forbindelse med finansiering av EUs egen strategiplan for å nå prisavtalens mål, kalt EUs nye grønne giv (Green Deal).
Ett av virkemidlene som skal legges til grunn for vurderinger av prosjekter som kan støttes, er taksonomien. – en ordning for klassifisering av bærekraftige investeringer. På den måten skal det skape trygghet for investorer, beskytte mot grønnvasking og bidra til å flytte investeringer dit de trengs mest nå. Dette bær også nyttes i norsk sammenheng og for alle sektorer.
Samfunnsbedriftenes har derfor løftet taksonomien som utgangspunkt for ny ordning. Norge trenger virkelig en finansieringsordning for den sirkulære økonomien hvis omstillingen skal gå raskt nok.
