— Og nå som vi hadde det så hyggelig
Det eneste som er mer irriterende enn elefanter i rommet, er den som prater om dem.
– Det er ingen vits å kildesortere. Søpla kastes jo i samme bilen uansett.
Du skal ikke ha jobbet lenge med avfall og gjenvinning før du møter på uttalelser som den over. Vi fikk den servert senest for noen dager siden.
TV-bilder av plast på strendene i Sørøst-Asia, klesbergene i Afrika og bærekraftsbegreper som slites ut raskere enn fast fashion gjør det vanskelig å argumentere for at man må brette melkekartonger og vaske yoghurtbeger.
Denne uka har nesten 1.000 gode, flinke og velmenende bransjekolleger gått fra seminar til seminar til bar og dansegulv på Avfall Norges Årskonferanse. Presentasjon av tekniske løsninger, prosjekter og meningsbrytning om hva som skal til for å møte fremtidens utfordringer.
– Vi er den viktigste bransjen for fremtida, konstaterte Avfall Norge-sjef Runar Bålsrud i sin åpningstale.
Men utenfor konferanselokalene på Hellerudsletta er inntrykket ofte et ganske annet. Hos Ola og Kari Nordmann lever oppfatningen om at avfallet brennes eller ender på strendene i fjerne himmelstrøk sterkt.
Det er dundrende urettferdig, men likevel alvorlig.
Som Polynate-sjef Ralf Schöpwinkel sa det:
– Vi er elendige på historiefortelling
Snakk om å ødelegge festen.
Det er tre hovedgrunner til dårlig historiefortelling. Noen ganger er man rett og slett bare dårlig til å fortelle. Andre ganger har man ikke en god historie å fortelle. Men kanskje minst like viktig: Ofte er det ikke din historie.
Det er ikke bransjens skyld at plastprodukter ikke kan materialgjenvinnes.
Men gjennom å ha dundret inn budskap om kildesortering og resirkulering er det skapt et inntrykk av at det er mulig.
Avfalls- og gjenvinningsbransjen blir dermed sittende med svarteper og får skylda for noe de ikke er ansvarlige for.
Ola og Kari bryr seg dessverre ikke om gjenvinningsmål, rammedirektiver eller emballasjeforordninger.
De vil bare bli kvitt søpla si.
