Den som venter på noe godt, venter ikke på statsbudsjettet
Kan den siste som forlater forbrenningsanlegget skru av ovnen?
De siste årene har forbrenningsanleggene grått sine modige tårer og bedt på sine knær om litt hjertevarme, mens politikerne sakte skrur til avgiftsskruen. I neste års statsbudsjett har regjeringen lyttet til nødropene.
Det er slutt på seigpiningen.
Nå settes nådestøtet inn.
Etter nyttår skal avfallsforbrenningsanleggene betale 882 kroner per tonn CO2 de slipper ut av pipa. I praksis betyr det 484 kroner per tonn avfall de tar inn til anlegget. Økningen er på svimlende 85 prosent fra dagens nivå.
Får regjeringen det som den vil skal norske avfallsforbrenningsanlegg betale 630 millioner kroner i avgifter til statskassen neste år. Det er ikke bare et problem for næringen, men også et politisk problem. Avgiften har blitt så stor at den har blitt urørlig.
Samtidig skriker europeiske forbrenningsanlegg etter avfall de kan fyre opp for å holde befolkningen varm. Til disse og transportørene som frakter avfall rundt i Europa er regjeringens avgiftsgrep en gavepakke. Det er langt mer lønnsomt å kjøre lastebiler med avfall ut av landet enn å brenne hjemme.
Flere av de norske forbrenningsanleggene sliter allerede med å få endene til å møtes. Høyere driftskostnader, lavere energipriser og en gallopperende avgift kan skyve de svakeste over kanten. Husstander og bedrifter som får varmen sin fra avfallsforbrenningsanlegget må finne frem panelovnene.
Det hjelper fint lite at regjeringen lokker med at anlegg som bygger karbonfangst skal slippe å betale avgiften. Ingen av dem har egenkapital til å investere milliardbeløp i karbonfangstanlegg. Det lille som var tar regjeringen.
I Bergen har BIR Avfallsenergi allerede funnet ut at avgiftsøkningen vil utgjøre 100 millioner kroner i året. Dermed er hele driftsoverskuddet borte.
For Tafjord Kraftvarme i Ålesund er det enda mer kritisk. Blir den nye avgiften stående forsvinner over 50 millioner kroner ut i avgifter neste år. Med et driftsresultat på under tre millioner betyr det gedigne underskudd.
De 130.000 tonnene med avfall som Returkraft i Kristiansand brenner årlig vil generere rundt 70 millioner kroner til statskassen. Da hjelper det lite med driftsoverskudd på 43 millioner kroner.
Landets største forbrenningsanlegg, Hafslund Oslo Celsio, må finne intet mindre enn 200 millioner kroner for å dekke avgiften neste år. Det skjer samtidig som gjengen på Klemetsrud har mer enn nok med å finne innsparinger som kan redde karbonfangstprosjektet. Tallknuserne hos de andre anleggene har allerede gitt opp.
Det er lite overskuddsvarme å hente fra Excel-ark.
