CEWEP Norge og standardisering
I dag opplever vi at kravene til utslipp og materialgjenvinning er nasjonale og sterkt påvirket av ulike direktiver fra EU. Da må vi sikre at aktørene behandles likt og får like forutsetninger for å nå målsettingene, også i konkurranse med resten av Europa.
Siden 2012 har forbrenningsanleggene vært uten et næringspolitisk fellesskap som kan utvikle og representere næringens interesser. Nå er det på tide at anleggene tar ansvar for sine verdier og etablerer CEWEP Norge.
Ulike interesser
Det berømte «Vestlandsopprøret» i Avfall Norge for 10 års tid siden skulle gjøre foreningen til en faglig møteplass for både offentlige og private avfallsvirksomheter. Inntil da hadde foreningen vært, slik Avfall Sverige er i dag, «kommunenes avfallsforening».
Intensjonene var gode fordi man skulle lage en faglig, nøytral møteplass slik andre bransjer hadde. Her skulle man på tvers av ulike typer eierskap og plass i verdikjeden møtes og utveksle faglig kunnskap og gjensidig forståelse for hverandres virksomheter og tenkemåter.
Det ble dessverre ikke slik. Ikke alle offentlige virksomheter fant egne arenaer – næringsforeninger – hvor de kunne representere sine interesser. I lange tider spurte stortingsrepresentanter hva Avfall Norge «egentlig mente», fordi i høringer i Stortinget presenterte man et minste felles multiplum. Budskap ala «på den ene siden, på den andre siden».
Forbrenningsanleggene kom dårligst ut av det
Ikke alle passet inn i KS-systemet. Fjernvarmeforeningen fokuserte på «spillvarme» og NHO-foreningene var lite begeistret over å huse de foreningshjemløse med offentlig eierskapsbakgrunn.
I Irland hadde man løst problemet ved å etablere et CEWEP Irland. Returkraft forsøkte å få med de andre anleggene i Norge på en liknende øvelse for noen år siden, men lojaliteten til Avfall Norge ble for sterk for mange.
Nye tider gir nye behov
I dag har forbrenningsanleggene fått en CO2-avgift som setter behov for egen næringspolitisk representasjon i nytt lys. Energigjenvinning er en del av avfallshierarkiet og også nødvendig av hensyn til norsk beredskap. Derfor bør anleggene stå sammen selv og forsvare sin eksistens.
Avfall Norge skal representere hele avfallsbransjen, Samfunnsbedriftene har alle de kommunale avfallsselskapene, hvor flertallet er kunder hos forbrenningsanleggene. Fjernvarmeforeningen skal representere mer enn bare 50% av brenselsleverandørene. Norsk Industri er representanten for de private avfallsselskapene og resten av NHO-systemet passer også dårlig fordi de private og offentlige virksomhetene faktisk har ulike og motstridene nærings- og rammevilkårsinteresser.
Da gjenstår det en løsning – CEWEP Norge
Foreningen kan, når den er etablert, søke en felles tilknytning til et nøytralt Avfall Norge, som kanskje bør bytte navn til noe «nøytralt og sirkulært» og så la være å drive næringspolitikk når man faktisk har medlemmer med divergerende interesser. Det var vel også intensjonen i «Vestlandsopprøret»?
Standardisering stikkord
Hvis vi skal ha energigjenvinning i Norge, må det ikke bare være en sport for finansielle atleter med urbane husholdninger. Det må være en bransje som konkurrerer med andre aktører i et internasjonalt marked. Bransjen må være fremoverlent i utvikling av utslippsbegrensning som CCS og U. Og da må «forurenser» delta i gildet. Og det betyr opphavet til utslippet – restavfallet som brennes. Uansett hvor det brennes.
Standardisering løsning
I dag opplever vi at kravene til utslipp og materialgjenvinning er nasjonale og sterkt påvirket av ulike direktiver fra EU. Da må vi sikre at aktørene behandles likt og får like forutsetninger for å nå målsettingene. Enten det er det er IKser i Møre og Romsdal, private avfallsbedrifter i Innlandet, Norsk Gjenvinning på Haraldrud eller forbrenningsanlegget til BIR i Bergen.
Statsforvaltere og regelverk må strammes opp – vår nye klima- og miljøminister må ta politisk initiativ og leve opp til «alle skal med». Finansdepartementets dyktige byråkrater må få direkte informasjon om effekten av de som rammes av avgiftene, om vi skal nå 65% i 2035.
Fasit blir derfor CEWEP Norge og behov for en revidert organisering av avfallsselskapene i Norge – slik «Vestlandsopprøret» tok til orde for. Halvveis løsninger som dagens er ingen tjent med.
