Slutt å svartmale karbon!
Karbon, i form av laktose og gluten, har blitt offer for negative konotasjoner. Vi mener at de er farlige selv om de for de færreste og mesteparten av tiden er både nyttige og viktige, skriver Mats Eklund.
Karbon kan bety svart kull, en fossil energibærer. Men det er også et grunnstoff. Disse skal ikke blandes sammen.
Denne spalten vil handle om grunnstoffet karbon, som alle livets molekyler er bygget rundt.
Her er det viktig å trå varsomt, da klimafornektere noen ganger omtaler karbon som nettopp en forutsetning for liv og reduserer klimautfordringen.
Jeg benekter ikke eksistensen av verken klima eller menneskelige klimaendringer. Men jeg bekymrer meg for at mange ikke forstår at menneskeheten trenger mye karbon og at det kan bli en mangelvare i fremtiden.
Hva trenger vi karbon til?
Vi bruker høyverdige organiske molekyler i for eksempel legemidler, men også mat, fôr, fibre og polymerer til konstruksjonsmaterialer, kjemikalier, drivmidler og ikke minst energibærere. En betydelig kilde til karbon i dag er fossile energibærere som olje, gass og, nettopp, kull.
Hva ville det bety for karbonforsyningen om vi sluttet å utvinne fossil energi?
Ifølge Henrik Wenzel, professor ved Syddansk Universitet, ville karbon da bli en mangelvare. Analysen hans går omtrent slik: Hvis vi ikke lenger utvinner fossile energibærere, må vi elektrifisere mange prosesser og sektorer, men også utvikle bioøkonomien og produsere mer biomasse. Likevel ville ikke karbonet være nok, og vi ville være prisgitt å prøve å trekke ut karbon fra luften i form av karbondioksid.
Det er mye organisk karbon i hav, land, levende organismer og langlivede produkter av tre. Dette er ikke et problem, tvert imot. Problemet er de forhøyede nivåene, hovedsakelig i form av karbondioksid, i atmosfæren.
Fire promille er nok
Lagrene av karbon i bakken har fått spesiell oppmerksomhet for sitt store potensial for å redusere klimaproblemene. Hvis du kan øke nivået av karbon i jorda med fire promille (0,4 %) per år, kan det oppveie enhver økning i karbondioksidnivået i atmosfæren (https://4p1000.org/). Dette kan oppnås ved hjelp av endrede metoder innen jord- og skogbruk. Tilførsel av biogjødsel fra biogassproduksjon kan være et viktig bidrag til denne utviklingen.
Lenge har det vært snakk om å redusere bruken av fossile energibærere, men det har ikke skjedd noe på det området. Vi venter fortsatt forgjeves på dagen da klimaforhandlinger handler om å redusere bruken av fossil energi. I mellomtiden flyttes fokuset i klimadebatten til den betydelig mer bærekraftige bioøkonomien, som ikke tilfører noe nettotilskudd av karbondioksid.
En konnotasjon er den subjektive meningen man legger til et ord. Med andre ord; de fleste knytter en negativ assosiasjon til disse ordene. Omtrent som med bakterier, som de fleste forbinder med infeksjoner og sykdommer, men ikke med alt det gode de gjør for oss mennesker. For de fleste er ikke laktose og gluten noe problem, men i dag er det mange som unngår produkter med laktose og gluten av «sikkerhetsgrunner». Ekvivalenten til karbon uttrykkes gjennom begrepet dekarbonisering, eller på engelsk «decarbonization», som har fått mange mennesker (vi består av 18 % karbon) til å tro at karbon som grunnstoff er et problem og at det bør fjernes for «sikkerhets skyld».
Glem passiv fangst!
Så, hva er budskapet i denne spalten?
Slutt å snakk om «avkarbonisering», fokuser på «avfossilisering».
Vi trenger mye karbon.
Men den må ikke være av fossil opprinnelse og den må ikke være tilstede i forhøyede nivåer av karbondioksid i atmosfæren.
Glem ideen om fangst og passiv lagring av karbon i berggrunnen, såkalt CCS.
Alt karbon vil være nødvendig i en mer fossilfri tid, og ideen med CCS er kun å forlenge fossiltiden. La lagene med karbon vokse i jord, vegetasjon og bygninger.
Og ikke la deg lure av negative konnotasjoner. De kan være skapt av onde egeninteresser eller rett og slett lede ens tanker i feil retning.
