Vi må se brukt plast som en ny ressurs
Tiden hvor brukt landbruksplast skal noen andre steder enn til gjenvinning er for lengst forbi, skriver konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet Agri.
Fredag 9. august publiserte NRK saken om Norges mest forsøplede elver. Forskere har undersøkt 84 elver for plast. Noen elver har svært liten forekomst av plast, mens det i andre elver er nærmest dumpet ut fyllinger med plast, ifølge NRK.
Det er nedslående å lese at en av plastfraksjonene som går igjen kommer fra landbruksplast, gjerne rundballefolie. Mye av plasten som er kartlagt antas å være «gammel moro». Plast har lang nedbrytningstid når det kastes i naturen.
Felleskjøpet Agri er den største totalleverandøren til norsk landbruk. Vi forhandler blant annet gjødsel, kraftfôr, såfrø og såkorn i storsekker, og vi selger plasten bonden pakker inn graset dyra spiser for å kunne produsere kjøtt og melk.
Mer plast gjenvinnes
Samtidig som vi er en stor næringsaktør, er vi opptatt av samfunnsansvaret som påligger oss. Derfor har vi gjennom flere år tatt stadig nye skritt for å bidra til at stadig mer plast leveres til gjenvinning.
Siden 2022 har vi etablert og utvidet en innsamling av storsekker fra landbruket i alle våre regioner. Bøndene leverer direkte til oss. Vi presser sekkene, sender de til gjenvinning, og gjennom verdikjeden danner de grunnlag for nye produkter i hardplast.
Denne sommeren startet vi innsamling blant bønder på Østlandet og i Midt-Norge i juni. Denne uka har vi samlet inn storsekker på Vestlandet og i Nord-Norge. Ambisjonene våre har økt fra 15 tonn i 2022 til at vi denne sesongen allerede har passert målet om å samle inn 200 tonn storsekker til gjenvinning.
En viktig ressurs
Landbruksplasten som derimot ofte viser mest igjen er rundballeplasten. Tynn plastfilm som pakkes rundt rundballene bonden presser i slåttonna.
Vi bruker mye tid på å fortelle våre kunder at landbruksplast er en ressurs vi må ta vare på. Den har ingenting i naturen å gjøre. Fortsatt ser vi grelle eksempler hvor brukt landbruksplast stappes i containere fylt med både snø, papir og diverse annet avfall. Dette gjør landbruksplasten om til søppel, og er det stikk motsatte av å se på plasten som et råstoff for ny plastproduksjon. På lik linje som at plastflaskene brusflaskene er laget av kan bli til nye plastflasker, kan brukt landbruksplast bli til ny landbruksplast.
Ved nyttår inngikk vi et samarbeid med returselskapet Norsirk, hvor planen er at vi sammen utvikler nye ordninger og rutiner, som gjør det enklere for den norske bonden å samle inn og levere ulike typer plast til gjenvinning.
Ambisjonene våre er klare: Gjennom samarbeid med innsamlere, og gjennom egne ordninger, er det hårete målet vårt at all plast vi setter på markedet skal samles inn. Norsirk får stadig nye avtaler på plass med lokale innsamlere, det utvikles lokale løsninger i samarbeid med bondelag og lokalmiljøer. Ved utgangen av juli rapporterte Norsirk at totalt er det blitt samlet inn 8000 tonn landbruksplast til nå i år gjennom vårt samarbeid. Et grovt overslag viser at 8000 tonn rundballeplast blir en lengde på hele 4,2 millioner meter.
I tillegg er det stadig flere som benytter seg av Felleskjøpets egen ordning hvor vi henter rundballeplast bonden selv har ristet, presset og oppbevart tørt. Vinn-vinn for både bonden og miljøet – og våre biler får verdifull last på returkjøringene.
På rett vei
Gjenvunnet rundballeplast blir nye produkter, blant annet ny rundballeplast. Trio Loop er rundballeplast hvor 30 prosent er gjenvunnet materiale. Denne sesongen har vi sett en dobling i salget av dette produktet sammenlignet med i fjor. Felleskjøpets ambisjon er at all plast vi omsetter fra svenske Trioworld skal være Loop-produkter i 2027.
Det er forstemmende å se bilder og lese rapporter som konkluderer at det flyter av plast i ulike elver. Samtidig er det en stor glede å se at tiltak, engasjement og nye tanker virker. Forskerne NRK har intervjuet poengterer i rapporten at den totale mengden plast i norske elver har minket med hele 35 prosent de siste fire årene.
Dette betyr at vi er på riktig vei. Veien til målet er fortsatt lang, men den blir kortere om vi alle endrer innstillingen vår til å se at plast er en ressurs som vil ha framtidig stor verdi.
