På tide å snakke åpent om fremtiden for gjenvinningsfaget?

Fagbrevet har utvilsomt bidratt til bredere kompetanse, økt status og i mange tilfeller forbedrede lønnsvilkår. Det er imidlertid verdt å spørre om tiden er inne for å stoppe opp, sette en fot i bakken og gjøre en bredere vurdering om dagens fagbrev er den beste løsningen for fremtiden.

Lars Vassenden, Gjenvinningsoperatør

Fra gjenvinningsfaget så dagens lys i 2007/2008 til og med 2022/2023 har 1091 kandidater fullført fagbrevet som gjenvinningsoperatør.

Kunnskapsløftet som følger fagbrevet, har vært en viktig ressurs som har kommet mange av avfallsbransjens 12194 ansatte (pr. 2023) til gode. Gjennom tre ulike læreplaner har det vært fire veier inn i faget: som «praksiskandidat» (913), «lærling» (155), «fagbrev på skole» (15) eller «fagbrev på jobb» (8). Utdanningsdirektoratet legger nå opp til at gjenvinningsfaget også blir tilgjengelig gjennom den nye og enklere løsningen med modulstrukturert opplæring.

Fagbrevet har utvilsomt bidratt til bredere kompetanse, økt status og i mange tilfeller forbedrede lønnsvilkår. Det er imidlertid verdt å spørre om tiden er inne for å stoppe opp, sette en fot i bakken og gjøre en bredere vurdering om dagens fagbrev er den beste løsningen for fremtiden.

Bør faget reformeres for å følge utviklingen i avfallsbransjen?

Med risiko for å være kontroversiell og bli beskyldt for å være negativ må vi våge å peke på elefanten i rommet: den varierende kvaliteten i faget.

Blant de faglærte finnes det mye god kompetanse, men nivået varierer sterkt. Hvis rørleggere eller elektrikere hadde hatt tilsvarende varierende kunnskapsnivå som gjenvinningsoperatører, ville vi kanskje sett flere bygninger med vannskader og elektriske anlegg med branntilløp?

Undervisningsmateriellet som oftest brukes til teoriundervisningen er både tynt og utdatert. Gjennomføring av fagprøver skjer, til tross for identisk regelverk, etter ulike modeller rundt om i landet, der antall dager varierer avhengig av hvor du går opp til fagprøve. Dette skaper en risiko for at gjenvinningsfaget oppfattes som et «B-fagbrev».

Lista bør ikke settes for lavt; det er faktisk ikke en menneskerett å bestå fagprøven.

Ifølge SINTEF kan gjenbruk og reparasjon skape 20 000 nye arbeidsplasser i Norge. Noen av disse vil sannsynligvis ende i avfallsbransjen. Kompetansebehovet vil neppe avta. Med bransjeprogrammet har det dukket opp en rekke videreutdanningstilbud ved et bredt utvalg av kursvirksomheter, fagskole, høyskole og universitet. Dette er gode tilbud, men gapet mellom dagens fagbrev og disse tilbudene er for stort.

Kunne vi sett for oss et reformert gjenvinningsfag, som både favner bredere og går dypere, med ambisjoner om å tiltrekke seg unge og engasjerte talenter? Klarer vi å nå ungdommer fra «generasjon Greta» eller skal vi også i fremtiden i stor grad basere oss på å omskolere gråhåra karer?

Et nytt og bredere fokus på digitalisering, miljø, bærekraft og sirkulærøkonomi, i tillegg til dagens temaer, kan gi faget et løft. Per i dag ligger utdanningsløpet for gjenvinningsfaget VG3 som en forlengelse av Teknologi- og industrifag VG1 og Industriteknologi VG2. Hva om vi etablerte et dedikert løp fra VG1 til VG3? Dette ville kunne gi større faglig tyngde og mulighet for spesialisering, for eksempel innen farlig avfall, ombruk eller lignende.

Jeg er kjent med at det har vært tidligere innspill på endringer. En slik reform krever imidlertid at bransjeaktørene samler seg om et felles budskap til UDIR og andre myndigheter.

Hva ønsker egentlig aktørene i bransjen? Står noen klare til å ta opp tråden?

Referanser/linker:
https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-fag-og-yrkesopplaring/fagbrev/fagbrev-utdanningsprogram/
https://www.ssb.no/statbank/sq/10104843
https://www.sintef.no/siste-nytt/2021/gjenbruk-og-reparasjon-kan-gi-norge-20-000-nye-arbeidsplasser/