Kjemisk plastgjenvinning: – Kan ta 30 år og koste 4.000 milliarder

Veien er lang før kjemisk plastgjenvinning vil være lønnsomt, viser en fersk rapport.

jens egil heftøy

Norge bør innføre en avgift på plastemballasje som differensieres etter andelen materialgjenvunnet plast.

– Bedre med sirkulær direktestøtte enn momsfritak

Umodent

Det var ett av forslagene i rapporten som Ekspertgruppen for sirkulære virkemidler la frem mandag. Gruppen pekte på at omkring 70 prosent av plastavfallet i Norge i dag sendes til forbrenning. Markedet for gjenvunnet plastråstoff er umodent og det er langt billigere å produsere ny plast enn å resirkulere gammel.

Den ferskeste månedsrapporten fra Bureau of International Recycling, BIR, advarer mot at hele plastgjenvinningsbransjen står i en strukturell krise der høye energikostnader, økte lønninger og lagerkostnader er i ferd med å knekke bransjen.

Lav etterspørsel og knallhard konkurranse fra jomfruelig plast gjør det enda tøffere.

Mens tradisjonell, mekanisk, gjenvinning sliter i motbakke er tilstanden om mulig enda verre for den kjemiske gjenvinningen. En fersk rapport fra konsulentselskapet Bain & Company fastslår at det er svært langt frem før kjemisk resirkulering er bærekraftig.

Rapport: Kjemisk resirkulering ligger mange tiår frem i tid

Dobbelt så dyrt

– Vår analyse viser at kjemisk resirkulering kan konkurrere med jomfruelig produksjon først når det globale volumet når 650 millioner tonn med polyolefiner, forutsatt en jomfruelig pris på 1.250 euro per tonn. Det avhenger også av mottaksavgiftene og bedre markedsforhold, sier leder for konsulentsselskapets kjemiske team Mark Porter.

I dag er det omkring dobbelt så dyrt å resirkulere polyolefiner som det er å produsere nytt. Konsulentselskapet mener det ikke er mulig at markedet alene kan justere forbruket over til resirkulert. I likhet med det norske ekspertutvalget peker Bain & Company på behovet for politiske tiltak for å få fortgang.

– Dette vil ta minst 20 til 30 år og innen den tid vil resirkulert plast stå for rundt 20-30 prosent av det totale plastforbruket, fortsetter han.

Konklusjonen følger en rapport fra ZeroWaste Europe som i fjor advarte mot at kommersiell kjemisk resirkulering ligger flere tiår frem i tid.

Fra familiegeskjeft til industri med norske midler

Innblandingskrav hjelper

For å komme dit at kjemisk resirkulering skal kunne konkurrere med jomfruelig plast er det behov for investeringer i størrelsesorden 400 milliarder euro, tilsvarende 4.600 milliarder kroner eller fire ganger det norske Oljefondet. Blant tiltakene som Bain & Company trekker frem er at myndighetene stiller krav til innblanding av resirkulert materiale, slik EU blant annet har gjort i Emballasjeforordningen.

– For å få til reell endring trengs en helhetlig tilnærming med støtte fra myndighetene. Når teknologien når en viss skala, kan kjemisk resirkulering gå fra å være avhengig av subsidier til å bli drevet av etterspørsel. Det kan bli et vendepunkt som endrer økonomien i hele bransjen, og gjør kjemisk resirkulering til en konkurransedyktig og markedsdrevet løsning, sier Porter.