Dette bør vi lære av valgresultatet
Tidenes valgdeltagelse gav et resultat i tråd med meningsmålingene og analyser i forkant. Her er noen forklaringer på hvorfor det ble slik og hva bransjeaktører kan lære.
1. Målbærer av budskapet
Det er liten tvil om at Jens Stoltenbergs inntreden i norsk politikk gav tidenes mest upopulære statsminister en legitimitet og troverdighet som løftet han og partiet.
Læring: Du må ikke gå på Stortinget alene og det er viktig at du har allierte med deg som har tyngde og troverdighet. Faglig dokumentasjon er svært viktig for troverdighet.
2. Troverdig budskap
Høyre fikk 14,6% oppslutning. Formuesskatten som var partiets kampsak betales av 14% av befolkningen. Tilfeldig? Nei, jo mer Høyre snakket om formueskatt jo mer støtte fikk partiet fra «rikinger». Rødgrønt motsvar var at Høyre er de rikes parti og at de rike må dele med seg.
Læring: Høyres budskap ble av velgerne oppfattet som «tale for egen syke mor – de rike». Når velstående gikk ut og støttet Høyre med annonser og i intervjuer fra Sveits, var det umulig å ikke se koplingen «Høyre- rikingparti». Dette ble tapersak, selvom mange er enige i at norske og utenlandske eiere bør behandles skattemessig likt.
3. Konsekvensanalyser
Arbeiderpartiet var konsistente. De hentet inn Stoltenberg som hadde vært generalsekretær i Nato og tidligere statsminister under terrorangrepet 22/7. Folk forbinder han med sikkerhet. Arbeiderpartiets kampanje var annonsekampanjer med bilde av statsministeren sammen med Stoltenberg og ordet «sikkerhet». Vanskelig å motargumentere for motstandere.
Læring: Budskap, personer og konsekvenser må henge sammen.
4. Analyser og juster
Høyre skulle sett at store deler av deres velgermasse ikke ønsket Sylvi Listhaug som statsminister. Det samme skulle Venstre. Derfor burde de borgerlige partiene samarbeidet før valget og ikke tatt oppgjør med Fremskrittspartiet på statsministerposten 14 dager før valget.
Og tog-kaoset som jevnlig oppstår i og rundt storbyene skulle umiddelbart blitt valgkampsak. Folk må på jobb. Dette angår alle, både arbeidsgivere- og tagere. Arbeiderpartiet hadde samferdselsminister i fire år. En drømmepasning til de borgerlige, skulle man tro? Nei, de fortsatte med formueskatt de fleste var lei av å høre om.
Læring: Går det feil vei, juster kursen. Oppstår mulighet i media må den benyttes.
…og avslutningsvis, aldri har det vært så mange partier å spille på med muligheter til å reise saker. I motsetning til tidligere er alle partier bortsett fra Arbeiderpartier å regne som opposisjonspartier. Det betyr at Arbeiderpartiet må lytte til hva alle de andre sier!
