Målet med avfallspolitikken må være å bidra til økt gjenvinningsgrad!
Det er ikke så vanskelig å forstå argumentene mot avfallsforbrenning, men jeg håper og tror at målet med avfallspolitikken er å bidra til økt gjenvinningsgrad, skriver Runa Opdal Kerr i NG Nordic.
Naturvernforbundet og 155 andre miljøorganisasjoner sendte tidligere denne uka brev til EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, kommisjonen og EUs medlemsland, og ber EU straks iverksette et midlertidig forbud mot videre utbygging av avfallsforbrenningsanlegg.
De som står bak brevet mener at et midlertidig forbud vil hindre kostbare utbygginger, unødvendig høye utslipp og farlig forurensning. Det vil også støtte en overgang til sirkulærøkonomi og avansert materialgjenvinning.
Det er ikke så vanskelig å forstå disse argumentene, men jeg håper og tror at målet med avfallspolitikken er å bidra til økt gjenvinningsgrad, også det som i dag går til forbrenning. Men selv med høyere grad av gjenvinning vil det alltid være avfall som må behandles på en sikker måte.
Moderne avfallsforbrenningsanlegg og høytemperaturforbrenningsanlegg håndterer dette materialet i henhold til EUs strengeste standarder, noe som reduserer avhengigheten av deponier og sikrer at forurensende stoffer blir destruert. Samtidig produserer de pålitelig energi og gjenvinner metaller som går tilbake til sirkulærøkonomien.
Avfallsbasert energi produseres fra restavfall fra husholdninger og næringsliv. Energien inngår i et felles marked for energiutnyttelse av restavfall. Norge eksporterer avfall til forbrenning, i hovedsak til Sverige, og mange norske forbrenningsanlegg importerer avfall fra f.eks. England.
NG Nordic mener alle forbrenningsanlegg for ordinært avfall må innlemmes i EUs kvotesystem (EU ETS). Det er virkemidlet for likere konkurransevilkår. Høytemperaturforbrenning har et annet formål enn energi så vi mener det må holdes utenfor.
Forbrenningskapasiteten må respektere avfallshierarkiet og EUs ambisiøse gjenvinningsmål. Bransjeorganisasjonen CEWEPs analyse viser at det deponeres i dag rundt 100 millioner tonn avfall hvert år i Europa, og flere medlemsstater deponerer fortsatt mer enn halvparten av sitt kommunale avfall. Målet må være å øke gjenvinningsgraden, men samtidig forhindrer forbrenning at avfall havner på bunnen av hierarkiet.
En riktig kapasitet i tillegg til prising av klimagassutslipp fra både kvotepliktig, og ikke-kvotepliktig, avfalls-forbrenning er ett av flere virkemidler som vil bidra i retning av økt materialgjenvinning av avfall.
Data viser at innføring og økning av CO2-avgiften har ført til økt pris for restavfall på tvers av hele verdikjeden. Økt pris på restavfall fører til økt utsortering hos konsument, og gir gjenvinnere insentiver til å investere i økt materialgjenvinning gjennom mer effektiv og forbedret sortering. Økt CO2-avgift gir også forbrenningsanlegg og myndigheter insentiver til å redusere eget CO2-avtrykk.
Forskriftskrav som pålegger utsortering, separat innsamling og materialgjenvinning av utsortert avfall er også virkemidler for å få til økt materialgjenvinning. Det er imidlertid summen av virkemidler som er avgjørende for å lykkes med høyere gjenvinningsgrad.
