Tekstiler som avfall inn i produsentansvaret

Etter krav om kildesortering av tekstilavfall i 2025 er det flere endringer i vente for tekstiler framover.

Henrik Lystad, daglig leder Norwaste

Ett år har gått siden kravet om kildesortering av tekstilavfall ble innført og NRK fikk mange i bransjen til å sette kaffen i halsen ved å kunngjøre at det var blitt forbudt å kaste tekstiler i restavfallet.

Det har vært et ruskete tekstilår.

Økte mengder tekstiler uegnet for ombruk og materialgjenvinning har sammen med sterkt fallende markedspriser gjort det vanskelig for ideelle innsamlere. Mens innbyggerne må betale kostnadene for kommunene inntil produsentansvaret blir innført taper de ideelle aktørene nå penger som skulle gått til deres ideelle virksomhet.

Produsentansvar for avfall

Miljødirektoratet oversendte i oktober 2025 utkast til et regelverk for produsentansvar for tekstiler til KLD og foreslår innføring 1.1.2027.

Av mange er produsentansvaret pekt på som redningen for å få opp inntektene og verdikjedene til å fungere (igjen). Forskriften vil gi flere viktige endringer for brukte tekstiler. Selv om noe av dette er tydelig, er det fortsatt usikkert hvordan produsentansvaret vil spille seg ut.

Tekstiler som avfall

I tråd med endringene i avfallsdirektivet blir nå også brukte tekstiler som leveres til ubemannede tekstiltårn for ombruk å betrakte som avfall.

Til nå har Miljødirektoratet i hovedsak lagt til grunn en gave-fortolkning som har gjort at dette ikke har vært avfall. Endringen vil innebære at tekstiler som leveres fra privatpersoner blir husholdningsavfall.

Kommunenes rolle utvides

Dermed havner også denne innsamlingsordningen på kommunenes bord. Etter Forurensningsloven kan ingen samle inn husholdningsavfall uten kommunens samtykke.

Kommunale avfallsvirksomheter kan derfor gjøre lurt i å begynne å se på et samtykkeregelverk for tekstilinnsamling i det offentlige rom. Ordningen med innsamling av brukte tekstiler er innøvd hos innbyggerne og vil nok overleve endringene, men kravet om samtykke gir kommunene muligheter til å stille krav, en mulighet de til nå ikke har opplevd å ha hatt.

Innsamlingssystem under produsentansvaret

Produsentene får krav om å etablere et innsamlingssystem og sørge for separat innsamling av en «rimelig vektmengde» tekstiler basert på mengden satt på markedet.

Produsentene skal dekke alle nødvendige kostnader for innsamling, transport, sortering og avfallsbehandling. Kravet gjelder både brukte og kasserte tekstiler. Inntekter fra salg av brukte og kasserte tekstiler mv. skal hensyntas.

Kostnadsdekning

I avfallsdirektivet er det lagt inn en rekke bestemmelser som skal sikre de ideelle aktørene en videre rolle i verdikjeden for tekstilinnsamling. Forskriftsutkastet fra Miljødirektoratet ligger svært tett på teksten i avfallsdirektivet.

De ideelle organisasjonene, omtalt som «sosiale økonomiske aktører», kan her velge om de vil inngå i innsamlingssystemet eller bli utenfor (men må da fortsatt forholde seg til avfallsdefinisjonen).

I høringsnotatet utdyper Miljødirektoratet at en med «å hensynta» inntektene ser for seg at ikke alle inntekter fra salg av brukte og kasserte tekstiler skal trekkes fra i beregningen og foreslår at sosiale økonomiske aktører kan ta kostnadene for at de selv sorterer ut en fraksjon til direkte ombruk og beholder alle inntektene.

For kommunene er formuleringen om «alle nødvendige kostnader» kjent fra andre ordninger der kommunene inngår i innsamlingen av produsentansvarsavfall. Også her er plikten til å dokumentere kostnadsdekning lagt på produsenten.

Veien videre

Forskriftsforslaget som nå er oversendt KLD og forventes å komme på høring innen kort tid.

Det er mange usikkerheter når en ny produsentansvarsordning skal innføres. Små detaljer i forskriften og i aktørenes valg kan ha mye å si for hvilket produsentansvar vi får på tekstiler i Norge.

Akkurat nå virker det som lenge til 2027.