– Forenklet og misvisende
Gunnar Grini i Norsk Industri slår et slag for å innføre CO2-kvoteplikt på norsk avfallsforbrenning. Argumentasjonen er et sammenrask av forenklinger og kortslutninger som krever et tilsvar, skriver Odd Terje Døvik i Returkraft.
For det første; det er korrekt at Sverige og Danmark har innført kvoteplikt for avfallsforbrenning, riktignok med litt ulik begrunnelse. Faktum er likevel at EUs øvrige 26 medlemsland ikke har gjort det, i tråd med anbefalingene fra Brussel. I Brussel er man nemlig klar på at avfallsforbrenning er en del av løsningen, ikke en del av problemet, slik Grini og Norsk Industri stadig synes å mene.
For det andre; det er korrekt at fraværet av kvoteplikt i Norge gir oss et konkurransefortrinn overfor Danmark og Sverige, som har kvoter. Man skal likevel ha sovet usedvanlig godt i timen for å hevde at en innføring av kvoter i Norge ville skape like konkurransevilkår landene i mellom! Det danske markedet er for alle praktiske formål et lukket marked, og avfallsimport tillates bare helt unntaksvis. Og i Sverige har man rammebetingelser for blant annet fjernvarme som gir forbrenningsanleggene et helt annet inntektsgrunnlag enn det norske anlegg har.
For det tredje; det er korrekt at Sverige har vedtatt å innføre en avgift på avfallsforbrenning. Den trer i kraft 1.april i år. At Grini allerede én måned før avgiften innføres kan fastslå at den ikke vil ha noen virkning får stå for hans regning. Vi for vår del vil vente og se, og avstå fra denne type profetier
For det fjerde; det er korrekt at noen av oss har argumentert for en ordning der avgiftsbyrden legges på den som produserer avfallet, ikke på den som behandler det. Og det trenger slett ikke være så vanskelig å få til som Grini påstår. Norske kraftselskap krever inn forbruksavgift på strøm på statens vegne. På samme måte kunne norske forbrenningsanlegg kreve inn en forbrenningsavgift på statens vegne. Det ville gi avfallsprodusentene et direkte incitament til å redusere mengden som leveres til forbrenning, og samtidig plassere ansvaret for utslippet der det hører hjemme. Nemlig hos den som velger å sende avfallet til forbrenning framfor å materialgjenvinne eller gjenbruke det! Avgiften måtte selvsagt også legges på avfall som eksporteres til forbrenning. Norske myndigheter ville neppe ha store problemer med å fange det opp.
Det er en profeti vi ikke nøler med å avsi!
