Sammen løser vi plastkrisen
Plastinnsamlingen er i krise, derom hersker det ikke tvil. Den skyldes en helt uforutsett Korona-pandemi på toppen av et allerede meget vanskelig avsetningsmarked. Dette har gitt retursystemet for plastemballasje betydelige kostnader Plastretur ikke har ryggrad til å bære. Grønt Punkt Norge, som drifter Plastretur, har denne uken måttet gå til kostnadsreduserende skritt vi dyptfølt gjerne skulle unngått. Den vanskelige situasjonen som første halvår 2020 har satt hele systemet i, har vi åpent delt med hele avfallsbransjen, og i ukentlig dialog med blant annet Samfunnsbedriftene. Vi har snudd alle steiner.
Vi har stor sympati med alle kommuner over hele landet som selv har opplevd store utfordringer og merarbeid med økt innsamling, og da i særdeleshet med de kommunene vi nå har varslet oppsigelse. Vi er i kontinuerlig dialog med ansvarlige myndigheter, og vi velger å være optimister med tanke på at vi finner frem til en løsning. I dag presenterer regjeringen sin 3. krisepakke og vi håper vår nødrop nå er hørt og vår søknad prioriteres.
Gjenvinningssystemet i Norge og Europa er på rett vei, og farten mot målet øker. Det første vi må unngå er at dagens system bryter sammen på veien. Ingen gjenvinningssystemer, heller ikke det norske, er imidlertid rigget for den stormen COVID 19 og store kapasitetsproblemer i Europa har medført.
Det som nå er viktig, er at ingen forvrir sannhet. At vi forstår at vi egentlig er på samme side av miljøkampen, nemlig å øke gjenvinningen av plast og styre mot det europeiske målet om 50 prosent materialgjenvinning i 2025. Vi var så godt på vei, og vi skal sammen komme inn på den veien igjen når unntakstilstandenen en gang tar slutt.
Derfor behov for noen oppklaringer i siste dagers oppslag, først og fremst i Avfallsbransjen.no.
I sin lederkommentar 28. mai appellerer Torbjørn Leidal så riktig til å gå i livbåtene og redde materialgjenvinningen av plast. Han skriver imidlertid også at «det meste av plasten som skulle gått til materialgjenvinning i Tyskland gikk til energigjenvinning» og er dermed offer for de feilaktige påstandene vi måtte bekjempe i fjor, blant annet med DN og Minerva saker. Sannheten er at det meste av plastemballasjen som skulle gått til materialgjenvinning, gikk i feil dunk hjemme hos forbruker og dermed til energiutnytting. Av den andelen som ble samlet inn og deretter sortert gjennom Grønt Punkt Norge / Plastreturs system, så var det 23,4 prosent i 2018 og 34,3 prosent i 2019 som ikke ble sortert ut, men gikk til energi. Dette er ikke bare plastemballasje det ikke er avsetning for, men også rene forurensninger. Vi ber bransjen om å ha en kollektiv forståelse for at det største svinnet i kretsløpet er i sorteringsøyeblikket hjemme, ikke i den videre behandlingen.
Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene skriver samme dag at de reagerer på at Plastretur skyver ansvaret for plastkrisen over på IKS og kommunale avfallsselskap. Han uttaler at de kostnadene som gjør at Plastretur har kommet i likviditetsvansker, kommer ikke fra kostnader knyttet til kommunenes del av verdikjeden. Dette medfører ikke riktighet. 20 millioner av de økte, uforutsette kostnadene er direkte knyttet til økte mengder som ikke var forutsatt ved årets begynnelse. Utover dette er også en betydelig del av kostnaden knyttet til at vi har vært tvunget til å betale sorteringsanlegg ekstra for at de i det hele tatt skal ta imot plastemballasje samlet inn i en kommunalt valgt Optibag-løsning. Vi har vært ærlige på at når vi nå måtte gå de meget motvillige skritt å si opp avtaler med noen av våre gode samarbeidspartnere, så måtte vi naturligvis gjøre det der vi har minst miljønytte – til beste for miljøet.
Kamfjord trekker naturligvis også frem kravet om at de økte kostnadene må produsentene belastes for, i et produsentansvar. Vi kunne ikke være mer enige og har derfor første halvår i år økt vederlaget 2,5 ganger og dermed presset norsk næringsliv ekstremt. Men verken Svein Kamfjord eller Bente Gansum Daazenko, som trekker frem samme argument i TV2 nyhetene, kan unnlate å forstå at verden nå står overfor en helt situasjon helt uten sidestykke. Som ingen kunne ta høyde for eller forutse. En krisesituasjon da de gamle kampropene bør legges bort og vi alle bør prøve å løse krisen sammen. Våre medlemmer er villige til å ta sitt lovpålagte miljøansvar, men i den krisesituasjonen vi er oppe i så er de dessverre ikke lenger i stand til å verken overoppfylle dette ansvaret – ei heller ta ansvar for de bedriftene som sluntrer unna. Styret i Plastretur har derfor besluttet at vi, for å komme oss helberget gjennom dette, må gire ned til det som er vårt lovpålagte ansvar, 30 prosent materialgjenvinning av den plasten som medlemmene setter på markedet. Ikke 40,5 som i fjor eller 43 prosent som 2018. Løft fanene igjen når vi sammen er over krisen.
Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune er blant de vi føler aller mest med. Vi har et meget godt samarbeid med Oslo, vi prøver sammen å løse de store utfordringer Norges største by har med innsamlingssystemet de selv har valgt. Karlsen mener at en salamipakke er like mye verd om den kommer fra Oslo eller Tønsberg. Beklageligvis tar han her feil, for det første har vi måttet betale langt mer for å få denne salamipakken ut av den blå posen, dernest så gjør de sterkt innfargede blå posene at all annen folie som ligger inni posen også blir uønsket vare. Dette er Oslo godt kjent med, som Karlsen uttaler. Vi kan legge til at denne løsningen er den som har aller mest forurensning i posene, selv etter at poser som er alt for tunge er fjernet lokalt. De kommunene som nå har fått oppsigelse har en forurensningsgrad mellom 11,8 og svimlende 36,6 prosent. Når kommunene står fritt til å velge sin innsamlingsløsning, må vi også kunne stå fritt til å velge dem bort og prioritere kommuner med best miljønytte i den krisesituasjonen vi nå opplever. I forskriften står det at returselskapet er pliktig til «Å ta imot emballasjeavfall fra innsamlere forutsatt at emballasjeavfallet er sortert, oppbevart og videresendt på en forsvarlig måte slik at det er egnet for videre håndtering». Noen, og især alle sorteringsanlegg som skal behandle råvaren videre, vil kunne påstå at optibag er en løsning som ikke oppfyller vilkåret om at avfallet er sortert på en slik måte at det egner seg for gjenvinning.
Vi i Grønt Punkt Norge og Plastreturs styre setter nå vår lit til at vi alle, i den krisesituasjon vi nå står oppe i, bruker argumenter og virkemidler som er korrekte. Vi kan alle falle for fristelsen å «skyte fra hofta», benytte anledningen til å ta opp gamle kampsaker eller sko seg på andres krisesituasjon. Vi er overbeviste om at da er det ingen vinnere, og kun miljøet er den store taperen.
