‘All I Want for christmas’ er en helhetlig nasjonal sirkulær økonomisk strategi
Norge mangler en helhetlig strategi for sirkulær økonomi. Norske myndigheter bør gi både harde og myke presanger til jul. ‘All I Want For Christmas’ er at tiltakene jeg foreslår blir hørt. I min masteroppgave analyserte jeg barrierene for at Norge ikke har sirkulære verdikjeder på plast. Det resulterte i et forslag til politisk rammeverk som forhåpentligvis blir anvendt i den nasjonale strategien om sirkulær økonomi til våren.
Det er soleklart at Norge trenger sirkulære tiltak. Ifølge Circular Gap Report 2020 er Norge fremdeles kun 2.4 prosent sirkulært. 2020 har vært annerledesåret, men sirkulær økonomi er fortsatt et trendy fyndord i festtaler. Myndighetene bør fremheve nøklene som skaper et sirkulært Norge. I masteroppgaven intervjuet jeg 30 aktører fra avfalls-, FMCG (Fast Moving Consumer Goods)- og miljøbransjen. Dette gir meg grunnlag til å formidle nøklene for å skape et sirkulært skifte.
Nøkkel én: Finansielle incentiver
Hovedbarrieren for et sirkulært skifte i Norge er at finansielle incentiver ikke er implementert. Det mente 22 av 30 aktører som ble intervjuet. Etterspørselen etter sirkulær plast er fremdeles lav. Derfor eksisterer det et gap i markedet.
Det viktigste Norge kan gjøre er å iverksette en grønn skattepolitikk for sirkulær økonomi. Produkter bør ha differensierte avgifter. Et produkt som kan gjenvinnes om igjen i «loop» bør ha lavere avgift. For å oppnå dette, må det settes krav til produsentene. Hvis et sirkulært marked skal dannes, må det settes et minimumskrav for andelen resirkulert plast brukt i nye produkter.
Finansielle incentiver rettet mot produsenter er et upopulært tiltak, men svært nødvendig. Hvordan skal vi få til et sirkulært skifte, hvis ikke myndighetene setter krav til produsentene?
Nøkkel to: Standardiserte retningslinjer
Myndighetene må standardisere og harmonisere ulike plasttyper som produseres. Et produkt bør ikke ha fire ulike plasttyper blandet inn med papir eller aluminium, da er produktet tilnærmet umulig å gjenvinne. Det er viktig å begrense bruken av ulike plastmaterialer, slik at produktet får økt levetid.
Nøkkel tre: Forsterk sirkulær forbrukerpolitikk
Noen politikere glemmer at vanlige folk, forbrukerne, må få informasjon om sirkulær økonomi. Derfor lanserte jeg et nytt begrep i masteroppgaven min, sirkulær forbrukerpolitikk. Det innebærer at forbrukerperspektivet i en sirkulær økonomi må tas med i politiske beslutninger. Vi må starte tidlig, derfor må sirkulær økonomien inn i pensumbøkene i norske skoler. Informasjonskampanjer er også viktig.
Nøkkel fire: Promoter verdikjedeledelsespolitikk på plast (CPSM)
Masteroppgaven min lanserte en helt ny akademisk teori, sirkulær ledelse av verdikjeder på plast (CPSM). Samarbeid er nøkkelen i CPSM. Gjennom teamarbeid, nettverk og forumer kan det sirkulære skiftet skje. «Smarte løsninger» gjennom design, digitalisering, innovasjon, forskning og teknologi må også på plass.
Helheten må på plass
I den sirkulær økonomiske debatten snakkes det sjeldent om helhet. Hvem trekker alle trådene sammen – slik at begrepet sirkulær økonomi ikke bare blir et fyndord, men bunner ut i et reelt skifte? Jeg ønsker å utfordre norske myndigheter, politikere, organisasjoner og næringslivet, slik at vi får på plass en helhetlig politisk strategi om sirkulær økonomi. That’s All I Want.
Emilie Halland Braathen jobber til daglig i avfallsbransjen som prosjektleder og trainee i samarbeidet Innsikt, men uttaler seg som privatperson i denne saken
Kilde: Braathen, E.H. (2018). The Role of Circular Plastic Supply Management In a Norwegian Circular Plastic Economy: A Policy Analysis. [Mastergradsavhandling, Imperial College London]. Spiral Imperial.
