Bransjestemmer
Aase Sundgot fra IFS Nordics.

– Finn superkreftene i dine bærekraftsdata

En bølge av nye rapporteringskrav skyller over norsk næringsliv. EU trykker på gassen i bærekraftens navn med den nye CSRD-rapporteringen, som alle børsnoterte selskaper snart må fylle ut. I disse dataene ligger det gull.

Lovproposisjonen forventes vedtatt av Stortinget innen sommeren i år. Rapporteringen består av nærmere 1200 datapunkter og prislappen for dette er fortsatt uviss. EUs direktiv for bærekraftrapportering (CRSD) forventes å involvere 2000 norske selskaper.

Det er dermed en enorm og potensielt kostbar oppgave disse selskapene står overfor. I lys av dette ser mange forretningsmuligheter og ansetter bærekraftsspesialister i stort antall. Jeg forstår godt at berørte selskaper må ty til hjelp fra eksterne spesialister, men etter min mening gjør man en strategisk feil hvis man reduserer bærekraftsrapportering til et spørsmål om å overholde regler og legger ansvaret i hendene på andre.

Utfør rapporteringen selv

Jeg vedgår at det er en enorm oppgave å samle inn og forholde seg til data fra nær og fjern for å kunne oppfylle rapporteringskravene, og derfor er det fristende å outsource oppgaven. Men det ligger gull i dataene, som bare avdekkes og får verdi når de lever og sirkulerer i selskapet.

Det er i arbeidet med å identifisere, innhente og analysere de påkrevde bærekraftsdataene at aha-opplevelsene og den dypere innsikten oppstår. Prosessen kan føre til at man på et opplyst, faktisk grunnlag kan komme frem beslutninger som både gagner virksomheten og vårt felles klima. Det kan for eksempel være om leveranser og logistikk, der man gjennom data får et godt overblikk over både de økonomiske og miljømessige konsekvensene ved å velge den ene løsningen fremfor den andre.

CSRD-rapportering kan for mange selskaper være en kilde til ny kunnskap om selskapets forbruk og miljøavtrykk og dermed være utgangspunktet for en omstilling som er både bærekraftig og lønnsom. Derfor bør man etter min mening styrke seg internt, slik at man selv blir i stand til å håndtere rapporteringskravene. Enda viktigere er det imidlertid at man også forstår hvordan man kan bli mer bærekraftig og kommersialisere den kunnskapen som skapes.

Utvid CO2 som handelsvare

De innsamlede dataene kan også brukes til å optimalisere verdikjeden i en helt annen grad enn tidligere. CO2 er en av de største faktorene i CSRD-regnskapet, og det er viktig for alle selskaper å redusere disse utslippene. Dermed blir CO2 en handelsvare som kan prissettes, fordi alle har en interesse av å redusere sitt CO2-avtrykk mest mulig.

Med utgangspunkt i de innsamlede bærekraftsdataene kan et selskap synliggjøre CO2-avtrykket ved en gitt tilbudt tjeneste overfor sine kunder og handelspartnere, slik at de på et opplyst grunnlag kan ta et bevisst valg når de handler med selskapet. Det kan være valget mellom ulike transportformer når en ordre skal leveres, som selskapet basert på sine bærekraftsdata nå kan prissette, ikke bare i forhold til den faktiske transportkostnaden, men også den enkelte transportformens CO2-avtrykk. Siden kundene også har en klimaregnskap de må stå til ansvar for, vil de generelt velge den minst forurensende løsningen, som derfor kan prissettes høyere. Det samme prinsippet gjelder måten man produserer på, hvis det kan differensieres, kan det også tas en høyere pris for de mindre forurensende løsningene.

Ved å gjøre CO2 til en handelsvare, skapes det dermed et økonomisk insentiv både for kjøper og selger til å velge den mest klimavennlige transportformen. Det er nettopp denne tilnærmingen, hvor man gagner både topp- og bunnlinje samt miljøet, som virkelig utgjør en forskjell i klimakampen. Men forutsetningen for å nå dit er at man slipper superkreftene løs på sine bærekraftsdata og ikke nedgraderer dem til brikker i et rapporteringspuslespill som andre legger.

Benytt deg av programvare og KI

Det kan kreve ansettelser for å ivareta CSRD-rapporteringen internt. Det kan også være nødvendig å gjennomføre en organisatorisk gjennomgang som sikrer at de enkelte avdelingene har tilgang til de innsamlede bærekraftsdataene og aktivt bruker dem i beslutningsprosessene. Bare fordi man har samlet inn data og beregnet CO2-avtrykket fra forskjellige leverandører av frakt, blir ikke CO2 til en handelsvare over natten. Det krever en ny mentalitet og først og fremst at dataene er tilgjengelige i en brukbar form.

Dette kan løses med en skyinfrastruktur, som heldigvis mange selskaper allerede har i dag. I tillegg har vi med kunstig intelligens fått et verktøy som for alvor øker verdien av data. Mange selskaper blir overveldet hvor mye som kreves for å rapportere riktig og har derfor hatt mer fokus på å fylle ut de gitte feltene fremfor å forstå dataene. Med kunstig intelligens blir det mye mer overkommelig å se mønstre og oversette data til brukbar kunnskap. Da vil dine bærekraftsdata plutselig bli ditt konkurransefortrinn.

For over 1.700 norske virksomheter blir dette obligatorisk

Branndeteksjon

Onsite Security Solutions AS

Geotainer® – GTS-L

Alles Miljø AS

Komprimator

Alles Miljø AS

Semi-nedgravde bunntømt

Alles Miljø AS

REEN Drive

Reen AS

Skraphandel og industriell demontering

Viking Gjenvinning AS
Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Avfallsbransjen.no

Sverige mener alvor med sine miljømål

Svein Kamfjord, Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs

Laboratorietjester

Cambi ASA

Grønne råd

Lin advokater

REEN CMS

Optimaliser din avfallshåndtering med dynamisk sporing og lagerstyring

Reen AS

Biogass- og slambehandlings­­anlegg

Cambi ASA

Bunntømte & nedgravde avfallsbeholdere

EnviroPac AS
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.