Ny europeisk nedstenging skaper store utfordringer for avfallsbransjen
«Den tredje bølgen» av COVID skyller nå over den europeiske avfallsbransjen og leder til nye og betydelige utfordringer. – Starten på 2021 signaliserer at vi har et tøft år i vente, mener COO i Geminor, Ralf Schöpwinkel.
COVID gjorde 2020 til et år vi sent vil glemme. Men selv om pandemien kom brått på og skapte usikkerhet, viste avfallsbransjen i hele Europa evne til å tilpasse seg og løse de fleste utfordringene COVID introduserte. Faktisk opplevde mange bransjeaktører – Geminor inkludert – en vekst i 2020 til tross for et tidvis turbulent avfallsmarked.
Med lovnad om vaksinering i rekordhastighet mot utgangen av 2020, håpet de fleste av oss på bedre dager og en relativt rask normalisering. To måneder inn i det nye året, og situasjonen ser mindre lys ut: Økt spredning av Korona over hele Europa – hovedsakelig utløst av en europeisk julefeiring i kombinasjon med flere muterte varianter av COVID – har ført til den mest alvorlige europeiske nedstengingen så langt.
Dette betyr at våren 2020 gjentar seg: Lav økonomisk aktivitet resulterer i mindre næringsavfall (C&I) til energigjenvinning – for ikke å nevne en reduksjon i avfall til materialgjenvinning over hele Europa. I januar var Geminors leveranser av avfall til energigjenvinning hele 20 prosent under forventet volum, og trenden fortsetter i februar.
En kald vinter utgjør forskjellen
Eksporterende markeder som Storbritannia, Tyskland og Norge produserer ikke bare mindre restavfall til forbrenning, men bruker også mer av sine egne volumer, noe som gjør overskuddet tilgjengelig for eksport redusert til et minimum. Ikke bare restavfall, men også strømmer av papp & papir og avfallstrevirke er påvirket.
Næringsavfallet i markedet er nå redusert betraktelig, men like viktig er fallet innen bygg- og anleggsbransjen (C&D), som leverer en betydelig andel avfallsmengder for eksport til Europa hvert år. COVID stopper for tiden fri bevegelse over landegrensene for byggearbeidere, noe som reduserer byggeaktiviteten i Europa betydelig. Begynnelsen av 2021 har gitt jevne mengder husholdningsavfall (MSW), men dette kan ikke kompensere for tapet av nærings- og byggavfallet.
Selv om dagens bransjeutfordringer er grunnleggende like dem vi opplevde i mars i fjor, finnes det også ulikheter. Den første har med timingen å gjøre: Dagens nedstenging begynte i forkant av fyringssesongen – når behovet for avfall til energigjenvinning er størst – og ikke mot slutten av sesongen, som i fjor. For det andre har denne vinteren så langt vært en av de kaldeste på flere tiår, noe som har gjort behovet for varme og energiproduksjon større enn normalt. I tillegg til disse faktorene har både Brexit, COVID og dagens maritime transportsituasjon påvirket tilgjengeligheten av bulktransport i Europa. Dette er spesielt en utfordring for kapasiteten i Nord-Europa, noe som gjør skipstransport både dyrere og mindre pålitelig enn normalt.
Effektene av Brexit og beskatning
Nok en faktor som påvirker den nåværende markedssituasjonen, er den eksisterende og ofte ulike CO2- og forbrenningsbeskatningen i Europa. Ulik beskatning i forskjellige markeder fører til turbulens og er i ferd med å endre langvarige avfallsstrømmer. Den nåværende mangelen på avfall til energigjenvinning påvirker gate fees, noe som igjen er en utfordring for mottakere som må håndtere økt beskatning og driftskostnader.
Det beste eksempelet på denne markedsutfordringen er situasjonen vi nå ser i Storbritannia. En økt nasjonal forbrenningskapasitet, kombinert med reduserte avfallsmengder, endrer balansen i markedet. Når gate fees for eksport til Europa er rundt 95-100 £ per tonn, har det nasjonale markedet en gate fee på bare 75 til 90 £ per tonn. Avfall er en prissensitiv vare, og både de økonomiske interessene og forståelsen av markedssituasjonen skiller seg betydelig fra den ene enden av verdikjeden til den andre.
Ved inngangen av 2021 understreker faktorer som COVID, Brexit og pågående markedstrender mer enn noen gang viktigheten av tilgangen til flere avfallsmarkeder og nye, fleksible logistikkløsninger. Hvis et marked sliter med å levere, må vi ha andre klare til å gjøre det. For øyeblikket begynner land som Polen, Italia og Frankrike å øke sin markedsandel i avfallsmengder for eksport, noe som kompenserer for noen av de tapte volumene i Europa.
En god medisin for et turbulent marked vil også være bedre tilrettelagte og samkjørte skatteregler blant EU og EØS-land, noe som vil gi oss mer forutsigbarhet i bransjen. Sammen er disse faktorene viktige i håndteringen av uventede utfordringer som COVID.
