Skal du finne suksess i sirkulærøkonomien bør du begynne i søpla

Koronapandemien vil trolig føre til at vi får langt mer elektronisk avfall å hanskes med i årene som kommer. Hvordan vi håndterer det, kan få stor betydning for om vi oppnår Regjeringens mål om å bli et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi.

Michael Jacobs
administrerende direktør Atea

Som leder i et IT-selskap er jeg nok over gjennomsnittet opptatt av å gi elektroniske produkter muligheten for et nytt liv etter at jeg selv kvitter meg med dem. Likevel er jeg ganske sikker på at en gammel mobiltelefon eller en utrangert PC ligger gjemt et sted i en «glemt»-skuff, i den overfylte boden (ja, jeg skal rydde i den – en gang) eller i en pappeske på loftet. Og jeg er neppe alene. Som vi nylig så i NRK-serien «Sløsesjokket», er nordmenn godt over gjennomsnittet glad i digitale duppeditter.

Ifølge en FN-rapport kvittet du deg, som nordmann, gjennomsnittlig med 26 kilo elektronikk i 2019. Det fører Norge helt til topps på listen over land som produserer mest såkalt EE-avfall per innbygger. Samlet produserte vi i Norge 139.000 tonn(!) med slikt avfall for to år siden, og på verdensbasis var det nesten 54 millioner tonn med elektroniske og elektriske produkter som ble utrangert i 2019. FN forventer at dette øker til 74 millioner tonn i 2030.

Tallene var med andre ord astronomiske allerede før de fleste virksomheter i løpet av 2020 måtte investere i mer nytt og mobilt IT-utstyr for å dekke behovene på hjemmekontoret. Derfor vil mengden EE-avfall trolig øke kraftig når en ny beregning for Norge og verden etter hvert foreligger.

Den nevnte FN-rapporten viser også at det i 2019 var kun 17,4 prosent av den totale mengden på 54 millioner tonn EE-avfall som ble resirkulert på verdensbasis. FN slår imidlertid fast at økningen i andelen avfall som blir resirkulert i verden «ikke holder følge med den globale økningen i EE-avfall». Det er en urovekkende utvikling.

Men selv om Norge er en versting på å generere elektrisk avfall, så peker vi oss ut positivt blant verdens land når det kommer til resirkuleringen av det samme avfallet. I forarbeidet til Regjeringens varslede nasjonale strategi for sirkulærøkonomi, skriver Deloitte i en av sine utredninger at Norge er i verdenstoppen når det gjelder innsamling av elektriske og elektroniske (EE) produkter. Men at vi har «potensial for å øke gjenvinningsgraden ytterligere». I 2018 skal det ifølge utredningen ha blitt samlet inn og behandlet 130.000 tonn EE-avfall i Norge, hvorav 78 % ble materialgjenvunnet. «Ifølge representanter fra næringen er det potensial for å nå 90 % materialgjenvinning av EE-avfall innen 2030,» heter det videre.

For å nå målet om å oppnå en sirkulær økonomi er det flere problemstillinger knyttet til EE-avfall som må løses:

• En undersøkelse av Framtiden i våre hender i 2019 viser at rundt 10 millioner mobiltelefoner ligger i norske hjem uten å bli brukt. Det er bare ett eksempel på forbrukerelektronikk som blir liggende å støve ned hjemme hos norske forbrukere, fremfor å bli solgt brukt eller levert inn til ombruk eller gjenvinning. Mitt håp er at nordmenn i større grad skal få øynene opp for betydningen av å levere fra seg elektronikk de ikke bruker, slik at det kan gjenvinnes.

• Den resirkulerte andelen av elektronisk avfall må øke. Hvordan vi skal klare det forventer jeg at Regjeringen vil gi et godt svar på i den nasjonale strategien for sirkulærøkonomi som kommer i løpet av våren.

• En undersøkelse av IT-tjenesteselskapet 3stepit utført blant mer enn 1000 beslutningstakere innen IT i Norge i fjor høst, viste at 1 av 3 ikke vet hvor deres brukte IT-utstyr ender opp. Vi trenger at nærings- og organisasjonslivet tar et større ansvar for hva som skjer med utstyret de selv har brukt.

Som en stor IT-leverandør til offentlig og privat sektor har også vi i Atea et betydelig ansvar for å bidra til at EE-avfall blir ombrukt og gjenvunnet. For når opp mot 95 prosent av miljøbelastningen knyttet til en laptop finner sted i produksjonen, så er det helt avgjørende at vi klarer å tilbakeføre enten hele enheten eller komponenter fra den til verdikjeden. Derfor må vi, i likhet med resten av vår bransje, legge til rette for at resirkulering av IT-utstyr blir like naturlig og enkelt for våre kunder som det er å sortere papp, plast og restavfall.

I Sverige har vi fått stor oppslutning om noe vi kaller 100%-klubben, der over 400 virksomheter i dag er medlemmer og får støtte og inspirasjon til hvordan de kan gjøre seg av med 100 prosent av sitt EE-avfall. Å være medlem krever hverken medlemsavgift eller at man er kunde av Atea – det krever kun at virksomheten forplikter seg til å arbeide aktivt for at alt elektronisk avfall man produserer blir resirkulert.

100%-klubben ble nylig utvidet til Norge, og forhåpentligvis vil den få like stor oppslutning som i Sverige. Når det er sagt, så er det egentlig likegyldig hvordan du som virksomhetsleder sørger for at ditt EE-avfall inngår i andelen som blir resirkulert, så lenge du gjør det – enten med støtte fra Atea eller andre initiativ, eller du gjør det helt på egenhånd. Så skal jeg i mellomtiden ta motet til meg og få ryddet i den fordømte boden – på jakt etter elektronikk som kan få nytt liv.