Hva er «taksonomien» og hvilken juridisk virkning har den?

«Taksonomien» er en forordning fra EU som definerer bærekraftige økonomiske aktiviteter for investeringsformål. Forordningen ble vedtatt i 18.6.2020 og trer i kraft i januar 2022. Forordningen – også kalt klassifiseringsforordningen – vil bli gjennomført i norsk rett som norsk lov.

Hanne Torkelsen, Partner LIN Advokater

Forordningen forbyr ikke næringslivet å drive næringsvirksomhet som ikke faller inn under taksonomien.  Det er heller ikke forbud mot at banker og finansieringsvirksomheter finansierer virksomheter som ikke faller inn under forordningens bærekraftsbegrep. Men den antas å få stor betydning i fremtiden i forhold til finansiering og muligheter for låneopptak.

Taksonomien har flere miljømål som man ønsker å fremme.

I artikkel 9 er de definerte miljømålene det skal legges vekt på listet opp som følger:

1. a) Begrensning av klimaendringer
2. b) Klimatilpasning
3. c) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
4. d) Omstilling til en sirkulærøkonomi
5. e) Forebygging og bekjempelse av forurensning
6. f) Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Med sirkulærøkonomi menes økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig.

Taksonomien er omfattende, og her skal kun nevnes noen eksempel på «vesentlige bidrag til omstillingen til sirkulær økonomi» som er nevnt i art 13:

• Forebygging, gjenbruk og gjenvinning av avfall
• Øke produkters holdbarhet, reparasjons- oppgraderingsmuligheter i design og produksjons- fasen
• Øke gjenvinningsmulighetene i produkter, bl.a. ved å erstatte eller redusere anvendelse av produkter og materialer som ikke kan gjenbrukes
• Redusere innhold av farlige stoffer vesentlig og erstatte disse med sikrere alternativer
• Forlenge produkters levetid, f.eks. gjennom å tenke ut nye anvendelsesområder osv.
• Forebygge eller redusere avfallsproduksjon
• Øke mulighetene til gjenbruk og gjenvinning av avfall
• Øke utvikling av nødvendig avfallsinfrastruktur i forbindelse med forebygging eller forberedelse med tanke på økt gjenbruk og gjenvinning
• Minimere forbrenning og deponering av avfall i tråd med prinsipper for avfallshierarkiet

Ved å innføre harmoniserte kriterier for bærekraft ønsker man i EU å fjerne hindringer i det indre marked for å kunne skaffe kapital til bærekraftige prosjekter, ved at det blir enklere å få sammenlignet bærekraften i ulike økonomiske virksomheter. Det skal gjøre det enklere for investorer å forstå og vurdere bærekraften i ulike prosjekter, herunder også risikoen.

Det skal også kunne avsløre «grønnvasking» i ulike virksomheter. Man skal ikke lenger kunne oppnå en konkurransefordel ved å markedsføre et produkt eller en tjeneste på en mer miljøvennlig måte enn det er grunnlag for.

De konkrete kriteriene blir fastsatt i såkalte «rettsakter».

I tillegg til taksonomien har EU også vedtatt en offentliggjøringsforordning. Sistnevnte omfatter krav til offentliggjøring av informasjon om hvordan foretakenes investeringer og virksomhet bidrar til bærekraftig utvikling, og krav til informasjon som skal gis ved salg av finansielle produkter.

Finanstilsynet har foreslått at det innføres en norsk lov om opplysninger om bærekraft for å gjennomføre opplysningskrav og rapporteringsplikter i forordningene.

For bedriftene vil det dermed bli av enda større betydning å fokusere på bærekraft, og rapportere på dette.