Avfallsbehandling & sirkulære løsninger
Daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen var sentral i etableringen av NOAH for å behandle industriavfall. Utslipp til natur var ikke lenger akseptabelt. Siden 1993 har vi unngått utslipp av industrisyre i norske vassdrag, og sikret at tungmetaller fra industriens restfraksjoner tas ut av kretsløpet til det beste for mennesker og naturmiljø.
Men å unngå utslipp er ikke lenger tilstrekkelig. Vårt press på naturen er ikke bærekraftig, og vi ønsker sirkulære løsninger med større grad av gjenvinning og gjenbruk. NOAH har en sentral rolle for å finne løsninger for industriavfall. Vi har også et ønske om å bruke knapp nasjonal deponikapasitet mer effektivt.
På Herøya har NOAH et pilotanlegg for gjenvinning av salter fra flyveaske. Målet er å gjenvinne kalium, kalsium og natrium i ren form, slik at disse saltene kan brukes som innsatsmiddel i produksjon eller landbruksindustri. I parallell med saltgjenvinning jobber vi også med nye, avanserte teknologier for å omdanne industriavfall til ressurser.
For å etablere disse løsningene i stor skala må det være et marked for bruk av ressurser fra avfall. Dette må skje innenfor rammene i ulike regelverk (f. eks. om produkters innhold). Det vil kreve både regulering og ikke minst forbrukernes aksept for å bruke gjenvunnede ressurser som innsatsfaktorer. Løsningen skal imidlertid ikke medføre at allerede utfasede miljøfarlige stoffer sendes tilbake til naturens kretsløp.
Miljømessig er den største utfordringen innhold av tungmetaller i industriavfall. Noen metaller er verdifulle, og vi bør etterstrebe gjenvinning. Teknisk sett er det mulig. Men løsningene krever ofte høyt ressursbruk; som bruk av kjemikalier, energi og vann. Videreutvikling er nødvendig for at det totale miljømessige fotavtrykket skal være forsvarlig.
Tungmetaller som bly og kvikksølv bør derimot ikke gjenvinnes. NOAHs løsning på Langøya er definert som den beste tilgjengelige løsningen (BAT) for å håndtere denne utfordringen. Tungmetallene blir kjemisk bundet i en stabil gips, og vi jobber kontinuerlig for å bedre gipsens miljømessige kvalitet. Utlekking fra gipsen og reaktivitet er på nivå med ordinært avfall. Vi har derfor kunnet svare på en henvendelse fra Miljødirektoratet om mulige tiltak for å forlenge Langøyas mottakskapasitet og anbefaler å fortsette mottaket på Langøya frem til 2030. Dette vil gi mulighet for å videreutvikle gjenvinningsløsninger for industriavfall.
Vi er opptatt av at driften på Langøya skal ha et lavt miljømessig fotavtrykk. Vi behandler avfall med avfall og tilstreber lavt forbruk av jomfruelige råvarer i avfallsbehandlingen. Prosessen har begrenset CO2-utslipp, og lavt vannforbruk. Utslipp relatert til transport av avfall er imidlertid en utfordring, og vi investerer gradvis i grønnere transportløsninger på sjø og på vei.
Langøya er også et rehabiliteringsprosjekt hvor det unike naturmangfoldet ivaretas. Gipsen blir lagt i dype kratere etter 100 års kalksteinsdrift, og bidrar til tilbakeføring av Langøyas topografi. Den nordlige delen av øya er nå åpen for friluftsliv for første gang siden kalkdriften startet for 150 år siden. Sjeldne arter blomstrer nå igjen i det tilbakeførte friluftsområdet over deler av deponiet Langøya.
I NOAH er vi stolte av vårt bidrag til renere verdikjeder og restaurering av Langøya. Samtidig bruker vi vårt sterke kompetansemiljø til å realisere morgendagens løsninger med økt grad av gjenvinning av ressurser.
