Har Oslo-politikerne en plan for avfallssystemet?
10 spørsmål til Oslo kommune om avfall og avfallsbehandling.
Avfallsbransjen.no og søsternettstedet Biogassbransjen.no har det siste året avdekket oppsiktsvekkende mangler ved hovedstadens kretsløpsbaserte avfallsbehandlingssystem – eller mangel på sådan.
Vi har møtt en mur av taushet fra Rådhuset i Oslo. Alternativt henvisninger til rapporter som stiller flere spørsmål enn de gir svar – eller henvisninger til Renovasjons- og gjenvinningsetaten (REG), som i sin tur viser til at spørsmålene utredes.
LES OGSÅ: – Kildesortering i plastposer og forbrenningsanlegg kan forsvinne
Politisk ledelse i Oslo kommune har primært ansvar for hovedstadens avfallsbehandlingssystem, men siden man ofte bygger for et generasjonsperspektiv blir gjerne overkapasitet stilt til markedets disposisjon. Derfor er Oslo kommunes disposisjoner også interessante for publikum og marked i hele Østlandsområdet.
Vi ønsker derfor å henlede oppmerksomheten på følgende resonnement og spørsmålsstillinger.
Dette er fakta
– Innsamlingssystemet i Oslo har gått ut på dato i forhold til dagens forventninger og morgendagens krav til sortering. Et nytt system må på plass.
LES OGSÅ: Oslo når ikke måtene: Tester separat matinnsamling
– Energigjenvinningsanlegget på Haraldrud – «Brobekkanlegget» – har gått ut på dato og må enten rives og erstattes med nytt, eller så må kapasiteten – forbrenning og energigjenvinning av hovedstadens husholdningsavfall – et annet sted. De cirka 100.000 tonnene vil uansett hvor de energigjenvinnes bidra til CO2-utslipp på 100.000 tonn.
– Biogassanlegget på Nes fakler i perioder opptil 30 prosent av biogassen anlegget produserer, fordi Oslo kommune ikke benytter «næringskapittel» og stiller ledig kapasitet til disposisjon, slik de fleste andre IKS-er og etater rundt om i landet gjør. Dernest har 8 års tekniske problemer ikke latt seg løse, og markedsaktører hevder det skyldes inkompetanse. Veas tilbød seg i brev til politisk ledelse i Oslo kommune å overta anlegget for over ett år siden. Nå utredes salg, omorganisering eller samarbeide med andre aktører i regi av REG.
– Klemetsrudanlegget, som er halvveis i sitt livsløp og som mangler lagringskapasitet for brensel (restavfall til forbrenning) ønsker milliardbeløp fra Staten, EU og Oslo kommune til støtte for karbonfangst- og lagring. For snart ett år siden fikk Bystyret i Oslo sak om at Klemetsrudanlegget vurderte å bygge en linje til – dog uten karbonfangst. Om det har sammenheng med å kompensere for anlegget på Haraldrud ville ingen si.
– Det utredes å bygge ettersorteringsanlegg i Oslo
LES OGSÅ: Oslo kommune vurderer salg av Romerike biogassanlegg på Nes
– Oslo Havn utredes og Aftenposten presenterte en Cowi-rapport med ulike scenarioer, dog uten klare hensyn til de alternativer som burde vært diskutert i Bystyret.
Dette er spørsmålene
1. Har Oslo kommunes politiske ledelse en overordnet, samlet plan eller visjon for det kretsløpsbaserte avfallssystemet i Oslo i et 30-års perspektiv – eller planlegging for det?
Eller er det slik at utredningsoppdragene REG har fått er fragmenterte og ikke gjenspeiler en helhetlig, langsiktig plan?
2. Har Oslo kommune vurdert å rive både Haraldrudanlegget og Klemetsrudanlegget (som de eier halvparten av) og bygge nytt langs Oslofjorden – gjerne kombinert med en sjøvannsvarmepumpe slik man har i Stockholm?
3. Vil ikke et nytt anlegg nede langs fjorden være billigere å bygge og drive (logistikk CCS) når alternativet er karbonfangst for to anlegg som enten har gått ut på dato eller som vil gå ut på dato flere år før behovet for dem er slutt?
4. Vil ikke et nytt anlegg langs fjorden også muliggjøre andre typer energiformer til fjernvarmenettet den dagen energigjenvinning av restavfall opphører fordi «det ikke finnes avfall mer»?
5. Vil ikke et nytt anlegg langs Oslofjorden også gi muligheter til samspill med biogassproduksjon og -distribusjon?
6. Har Oslo kommunes politiske ledelse eller planleggere et alternativ til denne ideen som erstatning for de to forbrenningsanleggene som enten har gått ut på dato, eller er midtveis i livsløp og har enorme logistikkutfordringer ved eksempelvis karbonfangst?
7. Mener politisk ledelse i Oslo kommune at det er klimavennlig å kjøre bussene i Oslo sentrum på gammeldags diesel fordi man fjernet biogassbussene før alternativ infrastruktur for elbusser fungerte?
8. Hvorfor bruker ikke Oslo kommunes politiske ledelse sin eierstyringsmulighet til å påvirke Ruter på lengre ruter – der EL ikke er relevant – til å bruke biogass når biogass i stedet enten blir faklet på Nes eller sendt til Bergen fra Veas (som Oslo kommune eier 40 prosent av), der biogassen brukes til å drive nettopp busser?
9. Hvorfor svarer ikke politisk ledelse i Oslo kommune på vesentlige spørsmål, men viser til rapporter som reiser flere spørsmål enn de gir svar, eller viser til REG som ikke kan svare fordi de har fått i oppdrag å lage utredninger?
10. Hvorfor ønsker Oslo kommune å starte karbonfangst for Klemetsrudanlegget når resten av det kretsløpsbaserte avfallssystemet i Oslo kommune ikke fungerer? Ville ikke det logiske vært å planlegge for et langsiktig, helhetlig kretsløpsbasert avfallssystem og deretter integrert karbonfangst og lagring i dette?
