Nyheter
Hans Petter Karlsen, etatsdirektør for REN og EGE.

 

– Kildesortering i plastposer og forbrenningsanlegg kan forsvinne

Fra 2030 kan innbyggerne i Oslo kommune få et nytt system for kildesortering. De kan også miste eller få et nytt forbrenningsanlegg på Haraldrud. Med andre ord: Fremtiden for avfallssystemet i Oslo påvirkes nå.

– Renovasjonsetaten og EGE skal ikke bare utredes med hensyn til sin organisasjonsfremtid, med ansvars- og oppgavefordeling. Det pågående arbeidet, i kombinasjon med vurderingen av en fremtidig kildesorteringsløsning, vil kunne påvirke hele avfallssystemet i Oslos sier Hans Petter Karlsen – etatsdirektør for de to etatene REN og EGE i dette sommerintervjuet med Avfallsbransjen.no

Den store avfallsutredningen i Oslo startet i februar/mars i år.

– Det kommer en del viktige krav og behov fremover som hovedstaden må ta hensyn til i sitt avfallssystem, sier etatsdirektør Hans Petter Karlsen. Han ramser opp sirkulær økonomi, materialgjenvinning, vedlikehold av det 50 år gamle forbrenningsanlegget på Haraldrud, og ikke minst økonomistyring.

– Det er mulig å gjøre mye mer enn eksempelvis å slå REN og EGE sammen, som så langt verken er verken anbefalt eller vedtatt, sier Karlsen og ser strengt på undertegnede. Han legger litt mildere til at det er vanskelig å ha en kostnadspost med to budsjettansvar, slik det er med REN og EGE i dag. De to etatene har i dag delt ansvaret for en hel verdikjede som begynner under kjøkkenbenken i husstandene og som bør slutte i ferdige plastprodukter som kommer tilbake fra utlandet.

LES OGSÅ: Mot storfusjon i Oslo: EGE og REN slås sammen

– Vi kan ikke ha det slik vi har det i dag, fordi fremtiden setter så store og annerledes krav til hovedstadens kretsløpsbaserte avfallsbehandlingssystem. Derfor må vi utrede alt – og så se på hvordan organisasjonen skal være i fremtiden. Karlsen er klar på at organisasjonen må være tilpasset bruken og ikke omvendt.

Sortering i husstandene

– Vi må tenke nytt, sier Hans Petter Karlsen, etatsdirektør for REN og EGE.

Oslos innbyggere sorterer i dag avfallet i hvit plastpose for restavfall, blå for plast og grønn pose for matavfall. I tillegg har man egen avfallsbeholder for papir og over 1.032 kontainere hvor man leverer glass og metall i tillegg til ulike gjenbruksstasjoner for farlig avfall, hageavfall og så videre.

– Renovasjonsavgiften har økt med ca 16% de siste 4 årene, både fordi vi har dette systemet, som er ledende i verden, men også som en følge av utvidet tilbud i form av eksempelvis flere gjenbruksstasjoner. Men, det er altså ikke godt nok for fremtiden. Da må vi tenke nytt, og det er det vi gjør nå, sier Karlsen.

Når vil dere ha et eventuelt nytt system på plass?

– Vi starter en utredning av KIO2 – dvs versjon 2 av Kildesortering I Oslo. Det skal planlegge for hvilke behov Oslo kommune har fra 2030, sier Karlsen. Så langt har vi en nå-situasjon og vil fremover se på hva som vil styre utviklingen.

Hva med innsamlingen hos husstandene nå, dere har jo re-kommunalisert og gjør alt selv?

– Vi besluttet å avvikle to-skiftsmodellen som vi arvet fra Veireno, og å gå tilbake til innsamling på dagtid for tre kvart år siden. Oslo kommune består av 4 innhentingsområder og de to første har vi fullført omleggingen på. Det tredje området la vi om til dagtid i forrige uke og det siste skal vi legge om i oktober, sier Karlsen.

Klagene som haglet og felte din forgjenger samt kjørte Veireno konkurs. Hvor mange er det av dem i dag?

Hans Petter Karlsen, etatsdirektør for REN og EGE.

– Jeg vil først presisere en ting. Det var ikke bare klagene som førte til at Oslo kommune sa opp avtalen med Veireno. Minst like viktig var de systematiske bruddene på Arbeidsmiljøloven (AML). Dette har hatt stort fokus hos oss og siden mai 2018 har vi kun hatt fire brudd på AML. De skyldtes sen leveranse av en ny avfallsbil og at vi arrangerte opplæringskurs uten å ha tatt høyde for tilstrekkelig bemanning samtidig.

Når det gjelder antallet publikumsklager ligger det nå på ca.150 per uke – relativt langt fra de 3.500 vi opplevde de verste ukene da Veireno hadde oppdraget.

Omlegging fra to-skift til innhenting på dagtid må ha vært utfordrende. Hva var vanskeligst?

– 650 ruter må justeres, optimaliseres og læres av renovatørene, samtidig som vi må sikre at 8 500 nøkler både er fordelt på rett nøkkelknippe og ligger i riktig rekkefølge. Det er en omfattende logistikkplanlegging, som nødvendigvis må ta tid å få orden på. Likeledes har vi slitt med å få tak i nok renovasjonsbiler for innhenting. Å kjøpe nye som skulle tåle to skift med service og garanti fra leverandør var vanskelig.

– Anskaffelse av brukte fikk vi problemer med anskaffelsesregelverket på. Men, nå går det seg til og i oktober bør vi være i mål med siste av de fire områdene i hovedstaden, sier Karlsen. Han legger til at det nok vil ta litt lenger tid med nedgravde kontainere, for her kreves det spesialbiler som har en lenger leveringstid enn vanlige renovasjonsbiler.

Det har vært problemer med innhenting av containere for glass og metall, Norsk Gjenvinning har i media skyldt på krav fra kommunen?

– Det forstår jeg ikke. Norsk Gjenvinning fikk fornyet et oppdrag de har hatt siden 2015, basert på en klar kravspesifikasjon og tydelige tildelingskriterier, men uten krav om ny teknologi. At de nå utfører oppdraget i egen regi, uten bruk av underleverandør, fremstår som en mer sannsynlig årsak til utfordringene, sier Hans Petter Karlsen. Antallet klager på innhentingen av de 1032 containerne har vært uakseptabelt høyt, legger han til.

Når avfallet er hentet inn blir det sortert og så sendt til material- eller energigjenvinning, hva med karbonfangst og anlegget på Haraldrud?

– Anlegget er femti år gammelt og vi utreder hva vi skal gjøre med det. Fornye, bygge nytt eller se på eventuelle synergier med andre aktører i Oslo-området. Fortum ligger jo rett over veien, sier Karlsen.
Mange har lurt på ikke det kan være regningssvarende for enkelte forbrenningsanlegg å bygge nytt eller se på lokalisering når karbonfangst har en kostnad på nesten tilsvarende investeringskostnad i selve anlegget.

CCS(karbonfangst med lagring) koster svært mye, hvis kostnaden skal legges på husstandene har jeg regnet meg frem til en kostnad på ca.2.000 kr per hustand og år inklusive Klemetsrud?

– Ege har arbeidet med karbonfangst i snart ti år. Vi regner med å ha utredning klar i 2025. Deretter blir det valg av teknologi i 2025/2026. Så må finansieringen på plass og deretter kan karbonfangsten kanskje starte i 2030. Men, dette er avhengig av hva utredningene vil vise – og så blir det politisk beslutning og vedtak, sier Karlsen.

Karbonfangst er politikk og spesielt næringspolitikk. Dere sitter for første gang på mange år ikke i styret i Avfall Norge, og har meldt REN inn i KS Bedrift Avfall. Hvordan skal vi tolke dette?

– Styreverv i Avfall Norge er personlige. Vi har hatt en representant der over lengre tid og det er riktig at hun ikke er der nå. Jeg kan legge til at vi vurderer kontinuerlig i hvilke omfang vi jobber i de to organisasjonene og at Avfall Norge er en faglig god arena, sier Karlsen uttømmende på det tema.

Delegert ferie

Derimot er landets mektigste avfallsleder og etatssjef underlagt et helt annet regime når det gjelder sommer og ferie. Hans kone er ansatt i helsevesenet og når hun har ferie, har Hans Petter Karlsen ferie.

– I år blir det to uker på hytta på fjellet. Deretter skal bikkja luftes – også det på fjellet – til høsten. Men jeg håper kona også inviterer på reiser til høsten, sier Hans Petter Karlsen og sender lange blikk på klokka. Skygger på møteromsvinduene antyder at det er flere som behøver Karlsens oppmerksomhet.

Kommersielle partnere