Ny forordning for internasjonal avfallstransport vil skape betydelige endringer i avfallsmarkedet
Forslaget til revisjon av forordning for grensekryssende avfallstransport («Waste Shipment Regulation»), som nylig ble offentliggjort av EU-kommisjonen, stiller strengere krav til internasjonal import og eksport av avfall. Den nye WSR vil ikke bare legge mer ansvar på avfallsselskapene, men også skape turbulens i det europeiske avfallsmarkedet.
I det kommende året vil forslaget til ny WSR-forordning bli behandlet i Europaparlamentet, samt av medlemmenes representanter i Ministerrådet. Den endelige revisjonen forventes implementert først rundt fire år fra nå. Det nye regelverket er ment å skape praktiske lettelser i gjennomføringen av avfallstransport mellom OECD-land, men vil samtidig skjerpe kravene til en rekke av aktørene involvert.
Det er flere grunner til at gjeldende forordning, som ble implementert helt tilbake i 2006, nå får en ny gjennomgang. Hovedformålet er å forenkle avfallstransporten i EUs indre marked, og med dette utvikle en fungerende sirkulærøkonomi i samsvar med EUs «Green Deal».
Et annet viktig formål er å redusere eksporten av avfall til land utenfor OECD. De siste årene har mesteparten av EU sitt papir- og papp-, plast- og tekstilavfall blitt sendt til land både i og utenfor OECD. Ifølge det nye forslaget vil eksport av grønnlistet avfall kun tillates til tredjeland som offisielt aksepterer å ta imot avfallet, og som samtidig kan vise til bærekraftig gjenvinning av avfallet.
Forskriften er også ment å intensivere innsatsen mot ulovlige forsendelser og avfallskriminalitet ved blant annet å etablere strengere straff for ulovlig virksomhet.
Digital utvikling
I praksis vil det bli gjort endringer for å lette transportprosedyrene og skape flere EU-standarder aktørene kan forholde seg til. Det vil blant annet bli innført felles nivåer for uønsket innhold i avfallsforsendelser for lettere å kunne klassifisere avfallet. Dette vil forhåpentligvis føre til at det blir lettere å tolke regelverket i alle land.
Forslaget inneholder også en ny og mer strømlinjeformet søknadsprosedyre for avfallstransport, blant annet med et heldigitalisert TFS-system (Transfrontier Shipments) som skal føre til raskere dokumentutveksling og bedre overvåking – noe som skal lede til færre feil.
Høyere krav til avfallstransport
Det nye WSR-regelverket vil trolig ha en relativt stor innvirkning på hvordan vi eksporterer og transporterer avfall. Et eksempel er at avfallssenderen (notifier) i større grad vil måtte gjøre rede for ikke-gjenvinnbart avfallet som eksporteres. Dette innebærer blant annet å kunne dokumentere at avfallet ikke kan resirkuleres forskriftsmessig i opprinnelseslandet.
Et annet punkt er forslaget om utvidet mandat til alle EU-land: Dersom deres lokale avfallsmarked ikke kan tilby bærekraftig gjenvinning eller resirkulering av avfall som importeres, gis myndighetene større mulighet til å avvise en avfallssending.
Ved å implementere disse tiltakene håper EU-kommisjonen å øke behandlingen av avfall i opprinnelseslandet, redusere langdistansetransporter og videreutvikle avfallshierarkiet – gjenbruk, resirkulering, energigjenvinning og deponering.
Hvordan vil reguleringen påvirke?
Mindre eksport til land utenfor OECD vil garantert føre til mer grønnlistet avfall i det europeiske markedet. Mer avfall vil trolig også føre til prispress og mer konkurranse, noe som kan gjøre Europa til avfallsmottakernes og gjenvinnernes marked. Dagens kostnadsfordel ved deponi må derfor reguleres, en problemstilling EU for tiden jobber med å løse.
En ny forordning for grensekryssende avfallstransport kan dessuten skape nye forretningsmuligheter og videreutvikle nasjonale markeder, noe som vil tvinge bransjeaktører til å oppgradere sin sorterings- og behandlingsekspertise for å møte kravene til en sirkulær økonomi. I kjølvannet av dette vil utviklingen av stadig nye og spesialdesignede fraksjoner sette fart.
Det er selvsagt litt for tidlig å konkludere på innvirkningene den kommende forordningen vil ha på avfallsmarkedet i framtiden. Likevel fremstår det som sikkert at prosedyrene knyttet til internasjonal transport av grønnlistet avfall vil bli enklere og mer effektiv. «Waste Shipment Regulation» er uansett formet for å øke kontrollen og stille større krav til bærekraftige løsninger for alle internasjonale avfallsaktører. Dette vil etter alt å dømme øke behovet for spesialkompetanse innen TFS-søknader og internasjonal avfallstransport i et marked som blir stadig mer komplekst.
