Forbrenningsavgiften: 105 kroner per tonn avfall
1. januar trådte den omdiskuterte avgiften på avfallsforbrenning i kraft.
Innføringen av avgift på avfallsforbrenning har skjedd mot sterke protester. Både fra avfallsnæringen, men også fra politikerne som selv innførte den.
Da forslaget ble fremmet av Solberg-regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, var opposisjonen og bransjen gjennomgående kritisk.
LES OGSÅ: Barth Eide: – Forbrenningsavgiften treffer ikke
Forslaget ble først vedtatt i budsjettforliket mellom Solberg-regjeringen og Fremskrittspartiet, men ble senere stanset i forbindelse med stortingsbehandlingen av Klimaplanen.
– Jeg har både argumentert for og stemt for en annen ordning, hvor den avgiften treffer et annet sted i verdikjeden. Altså ikke på avfallsanlegget, men heller de som bringer CO2-holdige produkter inn i verden, det som senere blir avfall, sa Klima- og miljøminister Espen Barth Eide i et intervju med Avfallsbransjen.no før jul.
Dagens regjering arvet avgiften, etter at Solberg-regjeringen på nytt foreslo å innføre avgift på avfallsforbrenning i budsjettet for 2022. Barth Eide skylder på at den nye regjeringen ikke fikk nok tid til å endre avgiften, før budsjettet måtte vedtas.
Følger samme faktor
Dermed ble den omstridte avgiften innført ved årsskiftet. Avgiften omfatter bare den fossile andelen av utslippene.
Finansdepartementet opplyser i en epost til Avfallsbransjen.no at avgiften på 192 kroner per tonn CO2 skal beregnes med en såkalt faktor på 0,5489.
LES OGSÅ: Forbereder prisøkninger som følge av forbrenningsavgiften
«Faktoren er den samme som Miljødirektoratet benytter når de beregner utslipp fra avfallsforbrenning i sin rapportering av norske utslipp til FN og reflekterer det nasjonale gjennomsnittlige innholdet av fossilt materiale i avfall som forbrennes. Dersom et anlegg kan dokumentere at de har vesentlig lavere utslipp enn den nasjonale faktoren tilsier, for eksempel fordi de forbrenner mye biologisk materiale, kan de søke om å få benytte en egen anleggsspesifikk faktor til beregning av avgift på forbrenning ved sitt anlegg», skriver departementet i eposten.
Beregningsfaktoren gjør at avgiften for brenning av et tonn avfall vil utgjøre omkring 106 kroner tonnet. Dette er i tråd med det avfallsselskapene har varslet sine kunder om.
Kvotepliktige må betale inntil videre
Avgiften gjelder ikke for farlig avfall og anlegg som har karbonfangst.
«I avgiften som ble vedtatt i budsjettet for 2021 var det fritak for CCS, farlig avfall og kvotepliktige anlegg. Disse fritakene skulle klareres med ESA før avgiften trådte i kraft. ESA hadde ikke merknader til fritakene for CCS og farlig avfall, men kunne ikke utelukke at fritaket for kvotepliktige anlegg kunne utgjøre statsstøtte. Avgiften trådte derfor ikke i kraft i 2021. For 2022 er de samme fritakene vedtatt, men fritaket for kvotepliktige anlegg vil først tre i kraft når det er godkjent av ESA. Frem til dette skjer vil avgiften altså omfatte både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige anlegg, mens utslipp som fanges og lagres og utslipp fra forbrenning av farlig avfall er fritatt for avgift», skriver Finansdepartementet.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har lovet at regjeringen vil arbeide for å endre forbrenningsavgiften, i tråd med Stortingsvedtaket fra forrige periode, der avgiften skulle inntreffe høyere opp i verdikjeden.
LES OGSÅ: – Avgiften er politisk umusikalsk
– Så det kommer vi til å fortsette å se på, fordi i prinsippet mener jeg at det er ikke de som gjør den endelige ryddejobben sin skyld at jeg kjøpte et produkt av plast for mange år siden. Det er enten jeg selv som forbruker eller de som brakte det til Norge eller produserte det som egentlig har ansvar for. Så dette kommer vi til å se på for å få en mest mulig rettferdig politikk, sa Barth Eide.
