Slik påvirker russisk krigføring avfallsbransjen i Europa
Den største pandemien i moderne tid har ikke rukket å trekke seg tilbake før Europa opplever nok en krise – denne gangen i form av krig. Konflikten i Ukraina skaper utfordringer for den europeiske avfalls- og gjenvinningsbransjen på flere områder.
Konsekvensene av Putins skjebnesvangre innmarsj i Ukraina den 24. februar har nå begynt å bre seg på det europeiske kontinentet. De er mest synlige i form av menneskelig lidelse, og en flyktningebølge Europa ikke har sett siden 2. Verdenskrig.
Samtidig skaper den russiske invasjonen både økonomisk og logistisk hodebry, og byr på alvorlige ringvirkninger vi ikke helt klarer å se omfanget av ennå.
Som for svært mange andre bransjer, skaper krigen i Ukraina en ubalanse for avfalls- og gjenvinningsaktørene rundt om i Europa. Riktignok er dette en ubalanse som bransjen har fått smake på under COVID, men utfordringene vi så i fjor forsterkes nå på flere områder og bidrar til ytterligere usikkerhet i avfallsmarkedene i Europa.
Det er spesielt følgende faktorer som bidrar til å ryste avfalls- og gjenvinningsbransjene i et Europa i krig.
1. Råvaremangel
Avfallsbransjen er blant de første som mottar signaler på markante økonomiske endringer i et samfunn. Husholdningers forbruk og næringslivets produksjonsnivå spiller direkte inn på mengdene avfall som finner veien til avfallsstasjonene. Disse mengdene vil alltid variere, men store fall i volumer – som vi er vitne til for øyeblikket – betyr mangel på råvarer for bærekraftig vare- og energiproduksjon. Krigen i Ukraina skaper ytterligere usikkerhet og er med på å kjøle ned økonomien og forbruket i Europa.
Et eksempel på råvaremangelen er relatert til forsyningen av trevirke. Russland har lenge vært en betydelig leverandør av rundtømmer og bioflis til både sponplateindustrien, papirindustrien og til kraftverkene som bruker skogsflis. Med sanksjonene som er innført blir denne eksporten stoppet mer eller mindre over natten. Det europeiske avfallsmarkedet manglet avfallstrevirke allerede før krigen startet, og prisen har vært økende. Dette er også en utfordring for WtE-anleggene, som på grunn av mangel på husholdnings- og næringsavfall kompenserer med trevirke for å møte behovet for brensel. At biomasse er mangelvare er noe flere aktører i ulike bransjer har fått merke, og noe som skaper hodebry for energigjenvinningsanlegg med strenge krav til andel biomasse i kjelene.
2. Økte transportkostnader
Om det ikke allerede var utfordringer nok for transportbransjen i Europa, påvirker også krigen transportkapasiteten på kontinentet. Dette er noe avfallsbransjen merker like godt – eller bedre – enn andre bransjer. En akutt sjåførmangel reduserer kapasiteten på veiene, og når de mange Ukrainske sjåførene nå vender hjem for å beskytte landet sitt, øker denne utfordringen.
På kort tid har bunkers på skip doblet seg i pris, og dieselprisen for veitransport har aldri vært høyere. Dette gjenspeiles i transportprisene, noe en prissensitiv avfallsbransje merker godt.
Samtidig går russiske bulkskip ut av forsyningskjeden, noe som også begrenser kapasiteten innen sjøtransport. Tog kan for tiden heller ikke kompensere for mangelen på andre transporttjenester.
3. Økte energipriser
Prisen på strøm og fossil energi henger tett sammen, og selv om gassen fortsatt strømmer fra Russland til Europa har krigen økt driftskostnadene for mange bransjeaktører betydelig. De ekstreme strømprisene vi ser for øyeblikket gjør at flere gjenvinningsaktører er tvunget til å stenge ned sin virksomhet. Vi finner flere eksempel på dette, blant annet enkelte papirfabrikker i Europa, der tapene i resirkulering av papp og papir (RCP) for tiden er for høye til å forsvare driften.
4. Usikkert marked
EU sitt system for kvotehandel for klimagassutslipp, «Emissions Trading System» (ETS), gjennomgår turbulente tider i takt med endringene som krigen påfører markedet. Den 3. februar ble det handlet kvoter til 94 € per tonn. Etter invasjonen av Ukraina, den 7. mars, ble kvotene prissatt til lave 58 € per tonn, og er i skrivende stund 80€. For energigjenvinningsaktørene – som er vant med langsiktige og forutsigbare markedsforhold – er varierende kvotepriser og pressede gatefees en hodepine som kommer på toppen av mangelen på avfallsbrensel i markedet.
Avfallsmarkedet, som er basert på spot-handel, får utfordringer når prisene i markedet endres raskt og mye. Grensekryssende transport av avfall til gjenvinning, som følger Transfrontier Shipment of waste (TFS) regelverket, tar ofte flere måneder å få godkjent og skaper dermed ytterligere usikkerhet i dagens situasjon.
Om krigen i Ukraina kan lære oss noe, så er det at hele verdikjeden fort blir sårbar når markedsmekanismene – i kombinasjon med utslippskvoter og andre reguleringer – gjennomgår uforutsette endringer. Et bredt internasjonalt samarbeid – med større tilgang til råstoffmarkeder i hele Europa – vil kunne bidra til en mindre sårbar avfalls- og gjenvinningsbransje ved fremtidige kriser.
