Blomstrete gardiner dyrere enn enerom
De neste årene skal REG-direktør Hans Petter Karlsen be Oslo-politikerne om flere milliarder kroner og plass for å håndtere byens avfall. Han er tøff den mannen.
Byrådsleder Raymond Johansen var sprekkeferdig av stolthet da han kunne presentere løsningen for å få fullskala karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. – Aldri før har en kommune gått så langt for å sikre karbonfangst, sa Johansen. Oslo kommune legger 2,1 milliarder kroner i potten for å fjerne 14 prosent av byens CO2-utslipp.
Frem til anlegget er i drift i 2026 kan vi vente oss at byrådslederen med jevne mellomrom dukker storsmilende opp i gul refleksvest og hjelm for å kaste glans over det lokale prestisjeprosjektet. Da han torsdag fikk servert karbonfangstkake av Bellona gikk smilet nesten rundt.
Smilet vil trolig bli langt stivere når direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten banker på døren i nær fremtid.
I en utredning om fremtidens avfallshåndtering i Oslo ramser REG opp en rekke tiltak som må til for at byen skal nå målet om en materialgjenvinningsgrad på 65 prosent. Rapporten peker blant annet på behovet for et ettersorteringsanlegg til minst 1,5 milliarder kroner. I tillegg styrer Karlsen det som kanskje er Europas eldste avfallsforbrenningsanlegg. Siden 1967 har Haraldrud-anlegget brent Oslofolkets søppel, dag ut og dag inn. 55-åringen er langt forbi pensjonsalder og et nytt anlegg må bygges i løpet av svært få år. Da får milliardene flere bein å gå på. En oppgradering vil kreve karbonfangst. Da ryker det enda noen milliarder.
Løst anslått trengs det investeringer opp mot fem milliarder kroner for at REG skal være i stand til å håndtere Osloborgernes avfall. Det er heller ikke mer enn tiden av veien for å nå målene før 2030.
De første investeringsbeslutningene bør på plass allerede neste år.
I selveste valgåret.
Valgkampen er en ypperlig anledning for kommunepolitikerne til å love gull og grønne skoger. Det finnes ikke den listeførte politiker i landet som ikke gladelig stiller på bilder i lokalavisen for å vise hvor flott Gerda på 97 har det på det nye aldershjemmet. Storsmilende, med kakestykke på papptallerken, får lokalpolitikeren høre hvor fornøyd Gerda er med de blomstrete gardinene på enerommet sitt. Velgerne elsker handlekraftige politikere som spiser kake på aldershjem.
Derimot er det langt fra noen valgvinner å foreslå bygging av ettersorteringsanlegg for avfall. Som velgerne attpåtil skal ta regningen for.
Men det trengs. Både i Oslo og i resten av landet. En utredning som Menon Economics har gjort for Samfunnsbedriftene viser at det er et årlig investeringsbehov på opp mot to milliarder kroner årlig i kommune-Norge, bare for å nå materialgjenvinningsmålene.
Og det haster med å komme i gang. 2030 er stakkarslige åtte år unna. Den som har ambisjon om en sitteplass i en kommunestyresal fra neste høst, må være forberedt på at mye av tiden og pengene i neste periode vil gå til ting som knapt kan kalles velgermagneter. Men behovet er skrikende.
Gerdas blomstrete gardiner er kanskje fine.
Men de blir avfall en dag de også.
