Kildesortering er ikke bare dugnadsarbeid

Skal vi unngå å brenne opp ressursene våre, kan vi ikke se på kildesortering og resirkulering som en frivillig dugnad.

Jaana Røine, Administrerende direktør Grønt Punkt Norge

NTNU-studien «Avfallspolitikken svikter den sirkulære økonomiomstillingen i Norge» setter et viktig søkelys på at Norge brenner langt mer søppel enn det vi tror – og burde. Men hvordan skal vi forhindre denne sløsingen med ressurser og hva skal til for å få de gjenvinnbare materialene ut av restavfallet?

Stortingspolitiker Linda Monsen Merkesdal (Ap) fra energi- og miljøkomiteen uttalte til TV2 at økt kildesortering gjennom dugnadsarbeid fra barnehage til bestemor må til. Vi i Grønt Punkt Norge tror det kreves langt mer enn flinkere forbrukere om vi skal gjenvinne mer og brenne mindre. Dessuten er det langt fra frivillig å sortere, og kommunen kan faktisk sanksjonere mot innbyggere som lar være.

De nasjonale gjenvinningstallene har stått stille i flere år og myndighetenes økte krav er derfor nødvendig. Samtidig er de krevende og kanskje umulig å oppnå, slik dagens avfallssystem og –infrastruktur er organisert. Dette gjelder særlig for plastemballasje hvor myndighetene krever at 47 prosent skal materialgjenvinnes innen 2025, og 52 prosent innen 2030. Dette er vi langt unna i dag.

Etter 30 års erfaring vet vi at graden av frivillig kildesortering har stagnert, til tross for omfattende kampanjer og opplysningsarbeid. Kanskje finnes det ikke mer dugnadsånd å ta av? I Avfallsforskriften har derfor myndighetene satt krav til hvor mye gjenvinnbare materialer kommunene skal samle inn. Problemet er at kravene kommer for sent og er for lave.

I år skal Tomra og Plastretur sitt nasjonale finsorteringsanlegg stå ferdig, klart til å ta imot 90 000 tonn plastemballasje. Utfordringen er at kommunene som skal levere plast til anlegget mangler infrastrukturen som skal til for å fylle dette potensialet.

I 2023 samlet kommunene inn rundt 32 000 tonn plastemballasje fra norske husholdninger. For å lykkes med fremtidens avfallspolitikk må det på plass offentlige støtteordninger, som kan hjelpe norske kommuner og interkommunale selskaper å etablere regionale grovsorteringsanlegg, som vil få mer emballasje ut av restavfallet. I dag er det kommunale eierskapet til hinder for å kunne søke offentlige finansieringsløsninger.

Skal vi endre samfunnet vårt fra bruk og kast, til bruk og bruk igjen, må alle bidra. Fra barnehagen skal vi lære oss å kildesortere og bruke ressursene våre flere ganger, men vi trenger også bedre systemer lokalt, regionalt og nasjonalt. Sikrer vi samtidig et godt samspill, vil norsk avfallspolitikk gå en mer sirkulær framtid i møte.