Ola Elvestuen, ta liberale grep nå!
Det ulmer ikke, det er full fyr hos kundene til det nasjonale farlig avfall-deponiet til NOAH på Langøya. Flere melder om 30 prosent prisøkning på nye kontrakter frem til 2024.
Vi bringer her et lite utvalg av kommentarer fra kunder til Norsk Avfallshåndtering (NOAH):
- Sånn blir det når staten i praksis gir bort arealer til en privat, kommersiell aktør, i stedet for å se på dette som samfunnsviktig infrastruktur og sette driften ut på anbud
- Regningen for utgraving av 2 million kubikk masser sendes til kundene, synes ikke det er greit.
- Etter å ha tjent pluss/minus 150 millioner kroner per år i årevis, skulle man tro at de bruker pengene til å investere. Men nei, også det må kundene betale…
Denne saken har alle de ingredienser en omstridt næringspolitisk sak skal ha. Alle tenkelige interessemotsetninger. Fra lokale til nasjonale, kombinert med slapp politisk styring og full utrykning fra de oppdragsfinansierte miljøstiftelsene.
Prosessen ble toppet med nedsettelse av et offentlig utvalg som bestod av mange ressurssterke mennesker. Flere hadde dog en felles mangel – industriell og næringspolitisk spisskompetanse på det utvalget skulle utrede.
Privat monopol – eller Staten som eier?
Konklusjonen ble som den ble. Sterkt omdiskutert og svært vanskelig å realisere. Nå ser det ut til at den borgerlige regjeringen ønsker å få etablert et nytt, privat monopol. Hvor ble det av markedsøkonomien?
Det er forståelig at det protesteres. Når man skal ha et nasjonalt farlig avfall-deponi, hvorfor kan ikke Staten eie og ta ansvar for det, men sette driften ut på anbud?
På denne måten ville myndighetene ha full kontroll på deponiet, men samtidig dra nytte av en markedsmessig drift av deponiet.
Melker markedet
Det er ikke vanskelig å forstå at dagens monopolist NOAH vil forsøke å melke markedet så lenge de kan. Det er heller ikke vanskelig å forstå at kundene ikke vil bli melket.
Og man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at en ny monopolist gjerne vil komme i gang så raskt som mulig før eventuell eksport begrenser effekten – av nettopp å være monopolist. Og for kundene må jo miks mellom eksport-konkurranse og monopolist være kjærkomment.
Eksportforvirringen
Det interessante er også at de som er mot eksport av farlig avfall nå, er nettopp de som har forsvart og kjempet for eksporten av norsk avfall til forbrenning i utlandet. Og motsatt ønsker de som er negative til eksport av avfall til forbrenning i utlandet, eksport av farlig avfall til nettopp utlandet.
Nei, nå må Ola Elvestuen ta grep!
Først må han bestemme hvor deponiet skal ligge. Deretter må Staten ta eierskap til området. Og så får han legge driften av deponiet ut på anbud.
Denne løsningen bør skje raskt. Hvis ikke, vil vi få repetert alle de negative konsekvensene ved dagens løsning rundt nasjonalt deponi for farlig avfall. Og det ønsker vel ingen?
