Nyheter
Avfall etter brann er vanskelig å håndtere og avvises av mange forbrenningsanlegg. Foto Pål Brentdal, DSB

Fylkesmenn uten svar på spørsmål om brannavfall

Avfall etter branner er vanskelig å sortere og avvises både hos forbrenningsanlegg og ved søknader om deponering. Hva skal man gjøre med det?

Det var kanskje det mest interessante temaet under dagens konferanse tit Avfallsforum Midt-Norge. Ester Stølan, tidligere enhetsleder for renovasjon i Steinkjer kommune, etterlyste en løsning for håndtering av brannrester.

Umulig å sortere brannavfall?

–Her må vi kunne gi hjelp til entreprenører som rydder branntomter. Uansett hvor godt du sorterer brannrester, så sitter du igjen med en betydelig mengde avfall du ikke kan gjøre noe med, påpekte hun.

– Jeg påstår at det ikke går an å sortere brannrester etter trehus der alt er blandet, sa Stølan.

Ester Stølan fra Steinkjer stilte spørsmål ingen kunne gi svar på. Foto: Torbjørn Leidal

Vil nødig ta imot brannavfall

Mye av brannavfallet er organisk og vanskelig å deponere. Men, forbrenningsanlegg vil nødig ta imot dette. Ikke minst fordi disse brannmassene er farlig avfall. De kan for eksempel være asbestforurenset, ble det hevdet fra salen.

En annen fortalte at man hadde fått muntlig unntak fra deponiforbud fra Fylkesmannen, mens det også ble påpekt at dette var farlig avfall og skulle leveres som det.

Her var uenigheten stor, og dermed sto Ester Stølans spørsmål seg, selv om det kom kreative forslag til løsning fra konferansen.

Ansvaret ved rivingsprosjekter

Arbeidstilsynet tok opp ansvarliggjøring av byggherrer ved rivingsprosjekter.

– Alt slikt arbeid er risikofylt og må gjøres ordentlig. Manglende koordinering ved planlegging og gjennomføring av prosjekter er medvirkende  årsak til mange ulykker, sa seniorinspektør Pål Martin Søraas i Arbeidstilsynet.

I fengsel etter ulykker

– Jeg kan legge til at mange byggherrer er blitt ansvarliggjort og havnet i fengsel etter ulykker, sa Pål Martin Søraas.

Avfallsforum Midt-Norge ble deretter loset gjennom arbeidsgiverens plikt. Språket ble omtalt som risikofaktor.

– Det må vi ta inn over oss, understreket Søraas.

– Arbeidsgiver er helt og holdent ansvarlig for arbeidsmiljø. Det svakeste punktet er mennesket, og da vet vi at språket er viktig. Ved bruk av underleverandører foreligger samordningsansvaret hos hovedbedriften, påpekte Søraas.

Transport av avfall

Statens Vegvesen fokuserte på problemstillinger knyttet til transport av avfall.

– Vi kan stoppe alle som ferdes langs veien og kontrollere dem, innledet kontrollør Bertil Klepp. Hvis Vegvesenet oppdager noe ulovlig, kan både sjåfør og arbeidsgiver bli straffet.

Eksempel hentet fra Statens Vegvesens kontroll av containertransport. Foto: Thorbjørn Leidal

Deretter la Klepp fram en rekke bilder som viste brudd på regelverk for transport av avfall – og spesielt transport av containere.

Dokumentasjon av opplæring påkrevd

Alle som transporterer farlig avfall, som ikke er farlig gods, trenger opplæring, fortalte Klepps kollega Mariusz Szymczyk. Dokumentasjon på opplæring skal medbringes og fremlegges ved kontroll, understreket han.

Vanskelig å kontrollere

Derimot har Statens Vegvesen problemer med å kontrollere hviletid for avfallstransportører fordi det finnes hviletids-unntak for innhenting av husholdningsavfall, men ikke for transport av næringsavfall.

– Når man transporterer begge deler med samme bil, kan det være vanskelig for oss å kontrollere hvilke dager man omfattes av hviletid og hvilke man ikke er det, sa Szymczyk.

Ikke glassklart

Neste sesjon startet også med et spørsmål. Er isolerglassvinduer farlig avfall eller ikke? Steinar Amlo fra Norconsult/NFFA tok et historisk tilbakeblikk til etter Andre verdenskrig da produksjonen av denne typen vinduer startet i Norge. I dag er isolerglass enerådende, og mye av produksjonen skjer i Polen, sa Amlo.

Steinar Amlo fra Norconsult/NFFA konkluderte med at de fleste isolerglassvinduer er farlig avfall. Foto: Torbjørn Leidal

Det finnes PCB, klorparafiner og Ftalater i limet til vinduene i ulike tidsperioder fra 60-tallet og frem til i dag. Enkelte vinduer inneholder også asbest, fortalte Amlo som viste fram en oversikt hvor årstall er stemplet inn i vinduene.

Vinduer uten innstemplet årstall skal behandles som om de er fra etter 1975 med PCB. Ellers kan man også søke informasjon om når bygget som vinduet sitter i, er fra, sa Amlo. Han viste til www.ruterretur.no.

Isolerglassvinduer – farlig avfall

Og dermed hadde forsamlingen fått svar på spørsmålet mannen fra Norconsult stilte.

Nesten alle isolerglassvinduer er altså farlig avfall, med mindre man tar vinduene fra hverandre og analyserer kitt og lim i et laboratorium. Ellers kan man ta ut ruten.

Ved 35 kilo tunge vinduer får man fem kilo farlig avfall – hvis man får skilt vinduet fra  rammen med lim og kitt. Så gjenstår fugen mellom vindu og vegg. Den kan også inneholde gifter og krever behandling som farlig avfall, om ikke man foretar en analyse som viser det motsatte, forklarte Steinar Amlo.

Gode resultater i Oppdal

Prosjektet ”Bedre håndtering av næringsavfall i Oppdal” ble etablert fordi kommunen fikk mange meldinger om avfallsbrenning og forsøpling. Kommunens Tore Kleffelgård viste bilder som illustrerte problemet.

– Informasjon og holdningsskapende arbeid, kombinert med bedriftsbesøk og tilsyn, var aktivitetene som ble gjennomført i Oppdal. Landbruket tok fort tak i dette, og plastinnsamlingen er blitt tredoblet, fortalte Kleffelgård.

En egen sjekkliste ble også innført ved tilsyn, der alt skulle dokumenteres.

– Vi blir nok ikke ferdig med lovbrudd, sa Kleffelgård og la til at mye av arbeidet vil fortsette. Blant dette er informasjonsarbeid, ryddeaksjoner og mer tilsyn.

Norsk Kylling føniks

Det er prosjektnavnet på byggingen av Norsk Kyllings fabrikk i Orkanger. Per Kristian Talsnes var ansvarlig for avfallsplanleggingen i selskapet Hent AS.

– Vi tømmer containere utover og lar de ansatte sortere om for hånd. Da lærer man fort om man ikke sorterer, fortalte Per Kristian Talsnes.

Per Kristian Talsnes fra Hent AS fortalte om avfallsplanlegging ved nybygg. Foto: Torbjørn Leidal

Kritisk suksessfaktor er logistikk, mente han. I sluttfasen på prosjektet ligger det gjerne mye søppel rundt omkring.

– Da må vi få ryddet opp når det skal inspiseres. Det blir mye restavfall. For hvert prosjekt forsøker vi å forbedre oss, forklarte han.

På Føniks er RagnSells leverandør. Alt skjer digitalt.

– Det fungerer enkelt og smart, og vi forstår at andre avfallsmottakere er på vei dit, sier Talsnes.

Når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS), er alle transportørene pålagt å ha HMS-kort som brukes som portåpner til anlegget. Bygget står klart 1 .november neste år, men mye skal testes før det settes i drift.