Bransjestemmer
På verdensbasis er det kun ni prosent av materialene som reelt sett går i kretsløp, viser «Global Circularity Report». Illustrasjonsfoto: MEF

Et godt omdømme krever at bransjen tar tak i sine samfunnsutfordringer

På Farlig avfall-konferansen i høst ble organisasjonene innen avfall og gjenvinning kraftig utfordret av redaktøren i avfallsbransjen.no. Er organisasjonene redde for debatt fordi man er mest opptatt av å ha et godt forhold til medlemmene sine?

Nancy Strand, administrerende direktør i Avfall Norge. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Svaret fra Avfall Norge er helt klart: Vi jobber for medlemmene våre, men det skal ikke gå på bekostning av åpenhet. Gode debatter på tvers i avfalls- og gjenvinningsbransjen var nettopp bakgrunnen for å samle virksomheter fra hele bransjen i Avfall Norge.

Langt mer enn å fortelle gode historier

Mitt utgangspunkt i omdømme-debatten er at vi har en langt større oppgave foran oss enn å fortelle gode historier om hvilken flott jobb vi gjør. Utålmodige, klimastreikende ungdommer har gitt et taktskifte i samfunnsdebatten. Plast i havet og marin forsøpling bekymrer folk like mye som klimaendringene. Tap av biologisk mangfold nevnes stadig oftere.

Avfallsbransjen kan bli del av problemet

På verdensbasis er det ifølge “Global Circularity Report” bare ni prosent av materialene som reelt går i kretsløp. Min vurdering er at avfalls- og gjenvinningsbransjen like fort kan bli en del av problemet som av løsningen. Jeg mener også at vi må ta inn over oss at objektivitet og fakta ikke alltid er nok. Vi lever i en tid der meninger, oppfatninger og beslutninger formes ut fra en opplevd virkelighet, basert på følelser.

Tre grunnleggende utfordringer

Med dette som utgangspunkt mener jeg bransjen har tre grunnleggende utfordringer vi må ta tak i:

  1. Forurenser betaler ikke
  2. Krav om økt transparens
  3. Forventninger om økt effektivitet

Forurenser betaler ikke

“Forurenser betaler” er et grunnleggende prinsipp i all vår miljølovgivning. Dessverre er det alt for mange unntak fra denne regelen i vår sektor. Kostnadene for utslipp i avfallssektoren er ikke gjenspeilet i prisen på produktene. Det er få som opplever at de har et sterkt insentiv for å redusere avfallsmengdene sine gjennom det de betaler i gebyr eller det som faktureres.

Avfallsanlegg må ha nulltoleranse for forsøpling fra egne anlegg.

nancy strand, direktør avfall norge

Useriøse aktører dumper avfall og kommer unna med det. Denne uken har NRK Brennpunkt satt søkelyset på at EE-avfall stjeles og smugles ut av landet, med alvorlig forurensning i utviklingsland som resultat. TV2 har fortalt om kunstgress som selges for ombruk, men dumpes i naturen. Tidligere har NRK og en rekke lokale medier meldt om ulovlig håndtering av masser og riveavfall.

Må ha nulltoleranse for forsøpling

Digital teknologi gjør det mulig å belønne både næringsliv og innbyggere som kaster mindre og kildesorterer godt. Bruk av insentivbasert gebyr er et eksempel på tiltak som belønner bærekraftig adferd. Avfallsanlegg må ha nulltoleranse for forsøpling fra egne anlegg.

Produsenter må ta et helhetlig ansvar for sine produkter, fra design for sirkulære løsninger til sikker innsamling. Offentlige byggherrer må påse at avfall håndteres i henhold til regelverk. På alle områder må vi sørge for at de som utnytter smutthull ikke vinner frem.

Krav om økt transparens

Fremover må avfalls- og gjenvinningsbransjen ta høyde for langt tøffere krav til oversikt over hvilke avfallsstrømmer som ender hvor, og hvor mye som reelt går til materialgjenvinning, energi og drivstoff. Kundene vil med rette kreve å få vite hva som skjer med avfallet vi håndterer.

Vi må kunne gjøre rede for verdilekkasjer som dessverre oppstår i de fleste leddene i verdikjedene og ta innover oss at miljøkriminalitet er en realitet knyttet til avfall.

Fremover må avfalls- og gjenvinningsbransjen ta høyde for langt tøffere krav til oversikt over hvilke avfallsstrømmer som ender hvor.

nancy strand, avfall norge

I tråd med samfunnets økende krav til transparens, må også vår bransje regne med nye og flere krav om å beskrive og dokumentere verdikjedene våre. Konkurransehensyn er ofte det første ordet som kommer opp i denne sammenhengen. Mitt utgangspunkt er imidlertid at det finnes eksempler fra egen og andre bransjer på hvordan det kan gjøres, så vi vet at det er mulig.

For å unngå at andre setter rammene for oss er det viktig at vi selv tar lederrollen i å definere hvordan materialstrømmene skal dokumenteres. Vi må også snarest utnytte digitale teknologier for å samle inn, analysere og publisere data om avfallet.

Forventninger om økt effektivitet

Det er mange (historiske) grunner til hvordan dagens løsninger og ansvarsfordeling er utformet. Min tilnærming er at alle systemer som er eller oppleves som ineffektive, kommer under press, avfallshåndtering er intet unntak.

En fragmentert ansvarsfordeling kan også lett føre til suboptimale løsninger. Bare tenk på hvor mange eiere selv en enkel pappeske kan ha hatt før fra den blir produsert til den er ferdig gjenvunnet. Jeg er ganske sikker på at vi ikke hadde endt opp med dagens system dersom vi skulle tegnet kartet på nytt for å sikre lavest mulig klimautslipp og mest mulig effektiv ressursutnyttelse.

Det vi trenger mye mer av, er innovasjon som tar utgangspunkt i behovet for resirkulerte råvarer, fornybart drivstoff og energi.

nancy strand, avfall norge

Utfordringen nå er at systemet er så komplekst at det er vanskelig å flytte på enkeltelementer. Resultatet av mye innsats er små forbedringer innenfor dagens systemgrenser.

Noen gordiske knuter må kuttes over

Jeg mener derfor at det er noen gordiske knuter som må kuttes over. Det vi trenger mye mer av, er innovasjon som tar utgangspunkt i behovet for resirkulerte råvarer, fornybart drivstoff og energi. Hvordan kan vi effektivisere systemene og gjøre kvantesprang i retning av lavere klimautslipp og høyere materialgjenvinning?

Avfalls- og gjenvinningsbransjen har mye å gå på i å fortelle de gode historiene om den samfunnsnyttige jobben som gjøres hver eneste dag. Like viktig er det å finne nye løsninger på de store miljøutfordringene samfunnet står overfor.

Kommersielle partnere