Nyheter
Roar Hansen, generalsekretær i Norsk forening for farlig avfall, syns det er bra at farlig avfall er blitt satt inn i en sirkulær sammenheng, men oppfordrer samtidig til realistisk tenkning. Foto: Hermann Möhring

Farlig avfall:

Advarer mot fallgruver

i ekspertrapport

Det er positivt at ekspertutvalget har levert en rapport som også gir farlig avfall plass i den sirkulære økonomien. Men den inneholder også noen fallgruver, mener Roar Hansen i Norsk forening for farlig avfall.

4. november leverte ekspertutvalget for farlig avfall sin omfattende rapport til klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Én av konklusjonene er at det vil være mulig å redusere mengden farlig avfall på lengre sikt.

Det blir mer farlig avfall

Roar Hansen, generalsekretær i NFFA, mener at flere framskrivninger tyder på at mengden farlig avfall vil øke framover, ikke bli mindre. Generalsekretæren trekker fram en rekke faktorer som tyder på at påstanden hans stemmer:

  • Gamle og nye stoffer vil bli besluttet definert som farlige
  • Nye kjemikalier og stoffer introduseres fortløpende og hyppig
  • Høyere industriproduksjon globalt og i Norge
  • Høyere forbruk og dermed større avfallsmengder

Lavere deponibehov – på lang sikt

Hansen ser ikke bort fra at deponibehovet for farlig avfall kan reduseres på lengre sikt. Da tenker han på nødvendig plass i egnede gruver eller andre fasiliteter.

– Ikke som følge av lavere mengder farlig avfall, men som en konsekvens av at nyttige stoffer vil kunne tas ut av avfallet slik at det kun er de farlige bestanddelene som deponeres, påpeker han.

Viktig å være realistisk

Foreningen mener at «myndighetene synes å ha fått en rapport som på en helhetlig måte setter også farlig avfall inn i en sirkulær økonomi».

– Men det er viktig å være realistisk, mener Roar Hansen.

Utvikling og etablering av løsninger for avfallshåndtering skjer innenfor kommersielle, industrielle rammer, minner han om. Og gjenvinning av nyttige stoffer i det farlige avfallet er krevende.

Krever store investeringer

Dessuten vil etablering og drift av deponier for ikke-gjenvinnbare stoffer kreve både store investeringer, solid faglig kompetanse, tekniske løsninger, og mottaks- og prosesskontroll som sikrer at deponiet i seg selv ikke blir en forurensningskilde, hverken på kort eller lang sikt.

Kapasiteten på NOAHs deponi for farlig, uorganisk avfall utenfor Holmestrand er snart sprengt, etter vel 25 års bruk. Hvor skal eventuelle nye fasiliteter ligge? Foto: Norsk Avfallshåndtering

Flere deponier ingen farbar vei

I sin rapport går ekspertutvalget også inn på muligheten til å etablere flere og mindre deponier for farlig avfall.

Det har ikke Roar Hansen særlig tro på.

– Det er sannsynligvis hverken realistisk eller tilrådelig å forutsette etablering av flere og mindre deponier i landet, mener han og begrunner det slik:

  • Forbehandling av farlig avfall, som skal deponeres, vil for noen avfallsfraksjoner (som flyveaske fra avfallsforbrenningsanlegg) kreve like store mengder industrisyre for å etablere en nøytraliseringsprosess i industriell skala.
  • Deponiplasseringen må baseres på logistikkløsninger som er økonomisk og miljømessig forsvarlig.
  • «Not in my backyard»-problematikken vil uansett lokaliseringssted være en utfordring.

Handler ikke bare om deponi

NFFAs generalsekretær legger til at spørsmålet om deponi bare er én av mange oppgaver som må løses i håndteringen av farlig avfall.

Regelverket krever nemlig solid kontroll i alle ledd – fra vurderingen om avfallet må behandles som miljøgifter, hvordan farlig avfall skal deklareres, pakkes inn og fraktes før sluttbehandling i for eksempel deponi eller forbrenningsanlegg, minner han om.

Trenger kompetente aktører

Hansen mener at det er viktig at både politikere, myndigheter og folk flest forstår rapportens underliggende premiss.

– Det er nå og i tiden framover vi trenger sterke, kompetente aktører med stor kapasitet til å håndtere farlig avfall, understreker generalsekretæren.

LES OGSÅ: Mindre avfall fra 2035 av?

Kommersielle partnere