Nyheter
Nordmenn ligger på Europa-toppen og bruker desidert flest plastposer når de er ute og handler: hele 180 poser per innbygger. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix

Nordmenn bruker flest plastposer i Europa

Det er typisk norsk å være god, sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i sin nyttårstale i 1992. Det gjelder neppe nordmenns bruk av plastposer.

Nordmenn topper nemlig suverent listen over nasjoner som bruker flest plastposer i Europa, viser en fersk studie fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. En heller tvilsom ledelse, i tider hvor plast er blitt et enormt miljøproblem.

Europeere bruker rundt 100 milliarder engangsbæreposer i plast hvert år. Rundt 4,5 prosent av disse, altså 4,5 milliarder poser (!), kommer på avveie. Det er derfor ikke tvil om at posene har store innvirkning på miljøet.

180 poser per innbygger

I Norge bruker hver innbygger årlig 180 handleposer av plast, et «hav» foran svenskene (102 poser per innbygger), Danmark (80 poser) og Tyskland (24). Norske poser er solide, og 80 prosent av dem brukes som avfallsposer, påpeker SIFO-forskerne Live Standal Bøyum og Marie Hebrok.

Handlevaner hovedårsaken

Det er våre handlevaner som gjør at vi ligger på topp i Europa, og at vi reduserer bruken av plastposer i langt mindre tempo enn våre naboland.

Både Tyskland og Danmark har nærmest halvert forbruket av plastposer på få år, mens svenske bare så vidt slår nordmenn.

Slappe ti prosent ned i Norge

I Norge derimot har forbruket bare gått ned med ti prosent, etter at Handelens Miljøfond, Norges måte å oppfylle EUs plastposedirektiv på, ble opprettet for to år siden. For hver pose som dagligvarebutikkene selger, går 50 øre til fondet.

Studien er også finansiert av nettopp Handelens Miljøfond.

Bæreposene fikk mye oppmerksomhet i Norge med EUs «plastposedirektiv» som ble vedtatt i 2015. Direktivet pålegger landene å redusere plastposebruken til 40 poser per innbygger innen 2025.

Plast(poser) på avveie er blitt en stor belastning for miljøet, både til lands og til havs. Foto: Avfall Sverige

Bryr oss ikke om ei krone eller to

– Vi i Norge har god økonomi og høyest kjøpekraft i Europa. Vi bryr oss ikke om at posen koster ei krone eller to, påpeker Bøyum.

– Sett i forhold til Sverige har vi høyere butikktetthet og handler oftere. Flere butikker fører gjerne til mer spontane innkjøp på vei hjem fra jobb. Dessuten tilbyr alle butikker i Norge plastposer, mens mange butikker i Tyskland ikke tilbyr plastposer i det hele tatt lenger, tilføyer SIFO-forskeren.

Lys i enden av tunnelen?

Helt håpløst ser situasjonen likevel ikke ut til å være. Forskerne ser nemlig forsiktige holdningsendringer. Ifølge SIFO oppgir 68 prosent at de har brukt færre plastposer i det siste. 48 prosent, altså nesten halvparten, oppgir at de tok med seg sitt egen handlenett til matbutikken.

Hvorvidt dette er en sannhet med modifikasjoner, er vanskelig å si.

– Sett i sammenheng med at plastposeforbruket bare har gått ned med ti prosent de siste to årene, sier selvsagt ikke disse tallene at folk nå i stor grad har gått over til å bruke handlenett i butikken, sier Marie Hebrok.

– Men det kan tyde på at folk oppfatter handlenettet som bedre for miljøet enn plastposen, mener hun.

Tre veier til bærekraftig forbruk

Forbruksforskerne opererer gjerne med tre ulike strategier for bærekraftig forbruk, forklarer de to. Også plastposeforbruket kan sees gjennom dette filteret.

  1. Produkterstatning: plastposene blir erstattet av poser i mer bærekraftig material. Vi lar teknologien gjøre jobben og endrer lite på vanene våre.
  2. Reorganisering: innføring av nye systemer som omstrukturerer bruk, som gjenbruk eller pant på poser. Det innebærer at hver enkelt må gjøre noe selv.
  3. Redusere det generelle forbruket: kjøpe litt mindre. Ha med seg større bæremiddel som ryggsekk og trillekoffert. Handle på nett, og få levert maten i kasser heller enn poser.
Kommersielle partnere

Logg inn på Avfallsbransjen.no


Ikke medlem ennå? Bli med nå!