Nyheter
Stål er en av byggevarene som er best egnet til ombruk. Foto: Norsk Stål

Ombruk av byggevarer:

mulig, men utfordrende

Stål og tegl er best egnet til å kunne brukes om igjen, viser den ferske rapporten «Forsvarlig ombruk av byggevarer».

Rapporten er et FoU-prosjekt for Direktoratet for byggkvalitet, laget av firmaet Resirqel, sammen med entreprenørselskapet Skanska og Studio Oslo Landskap.

Hensikten var å få bedre oversikt over hvilke byggevarer som er egnet for ombruk, hvordan industriell ombruk kan gjennomføres på en forsvarlig måte og hvilke hindringer som må løses, opplyser Ingunn Marton, senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Den viktige dokumentasjonen

Dokumentasjon av egenskapene til byggevarer bidrar til gode, varige, miljøvennlige og trygge byggverk.

– Utfordringen er hvordan byggevarenes egenskaper skal dokumenteres når byggevarene brukes om igjen etter å ha vært en del av et byggverk i mange år, påpeker Marton.

Byggvareforordning og ombruk

– EU-kommisjonen vurderer nå å revidere byggevareforordningen. I den forbindelse ønsker vi å bruke rapporten som et innspill til EU slik at forordningen kan bli mer tilpasset forsvarlig ombruk, opplyser hun og trekke fram Finland som ett av de mest aktive landene for å få plass et regelverk som tar mer hensyn til ombruk.

Stål og tegl er altså blant byggevarene som er best egnet for ombruk, viser Resirqel-rapporten. Det samme vil være mulig for hulldekk-elementer.

Noen varer bør heller gjenvinnes

Treverk, vinduer og gips er noen av de andre produktene Resirqel har sett nærmere på.

  • Trevirke er egnet til ombruk og utgjør en betydelig mengde av byggavfallet i Norge. Utfordringen er å dokumentere egenskapene til brukt trevirke med bærende egenskaper.
  • Når det gjelder vinduer, er helse- og miljøfarlige stoffer i isolerglass en utfordring. I tillegg mangler eldre vinduer flere av egenskapene som kreves av nye vinduer.
  • Gips, akkurat som aluminium og mineralull, kan se ut til å være bedre egnet for gjenvinning til samme produkt enn til ombruk. Gipsfabrikken til Norsk Gjenvinning i Holmestrand er nok et bevis på at denne påstanden er riktig (red. anm.).

Mulig med forsvarlig ombruk, men…

Rapporten konkluderer med at det er mulig med forsvarlig ombruk i dag, men at det er store utfordringer:

  • Usikkerhet rundt regelverk, standarder og prosedyrer utgjør et problem for ombruk i industriell skala.
  • Krav om dokumentasjon kan også utgjøre et problem for dagens gråsonemarked.
  • Arbeidet med redokumentasjon er potensielt kostnadsdrivende, men dokumentasjon er en forutsetning for industrielt ombruk, noe som ofte vil innebære at man tar på seg et produsentansvar.
  • Dette vil igjen sannsynligvis føre til økt spesialisering rundt utvalgte ombruksprodukter.

I dag har økt fokus på en bærekraftig, sirkulær byggebransje beveget tankegangen rundt ombruk fremover, mens regelverket har stått stille.

FRA RAPPORTEN «FORSVARLIG OMBRUK»

Mulig innenfor dagens system

Likevel: Det finnes mange muligheter til å gjennomføre forsvarlig ombruk av byggevarer i dag, innenfor dagens system, mener rapport-forfatterne.

Internt ombruk med dokumentasjon av ytelse, ombruk med opprinnelig dokumentasjon som også tilfredsstiller byggetekniske krav og ombruk av lastbærende stålkomponenter, er noen eksempler.

Regelverk som bremsekloss

Samtidig er det fortsatt få vellykkede forbildeprosjekter.

– Vi får signaler om at de som forsøker, mener at dagens regelverk er en bremsekloss, heter det videre i rapporten.

Resirqels videre konklusjoner:

  • Ombruk av byggevarer tilbyr lokale, grønne jobber, betydelige besparelser av råvarer, og kutt i klimagassutslipp.
  • Teknisk sett er det vist at ombruk er gjennomførbart.
  • Hvis dette får utvikle seg til et profesjonelt marked, vil det også være mulig å gjøre det med økonomisk besparelse og til samfunnsøkonomisk nytte.
  • Når viljen i bransjen er der, og det er teknisk gjennomførbart, er mangelen på ombruk et symptom på et system som henger etter. Store, kompetente aktører sliter med å få gjennomført ombruk av byggevarer på grunn av regelverket.

Rapporten «Forsvarlig ombruk» finner du her.

Om byggavfall og ombruk

Beregninger viser at rundt 40 prosent av alt avfall i verden kommer fra byggenæringen. I 2017 gikk 34 prosent av byggavfallet i Norge til materialgjenvinning, mens 29 prosent gikk til energiutnyttelse ved forbrenning og 36 prosent til deponi. Lite eller ingenting blir brukt om igjen.

For å møte europeiske klimamål, er byggenæringen nødt til å innrette seg for sirkulær økonomi. Ombruk gir umiddelbare positive resultater, i form av begrenset råvareuttak, bedre ressursutnyttelse og lavere klimagassutslipp, men det er i dag flere hindringer.

Nyhetsbrev
Kommersielle partnere

Logg inn på Avfallsbransjen.no


Ikke medlem ennå? Bli med nå!