– Bruk EUs kvotesystem til å prise utslipp fra avfallsforbrenning

Regjeringen vil prise klimagassutslipp fra avfallsforbrenning. Det bør skje gjennom EUs kvotesystem.

Gunnar Grini, Bransjesjef – Norsk Industri

Prising av klimagassutslipp fra avfallsforbrenning ble varslet i 2017 i Stortingsmelding 41 (2016-2017) om klimapolitikk. I påfølgende statsbudsjett har det blitt gjentatt at regjeringen vil innføre prising av klimagassutslipp fra avfallsforbrenning, enten gjennom bruk av CO₂-avgifter og/eller ved å innlemme forbrenningsanleggene i EUs kvotesystem. Norsk Industri mener at kvotesystemet er rett virkemiddel.

EUs klimakvoteregler skiller i dag mellom avfallsforbrenningsanlegg, som er ikke-kvotepliktige, og industrielle samforbrenningsanlegg (anlegg som i hovedsak leverer varme eller damp til industrien), som er kvotepliktige. Dette er et kunstig skille som fører til en skjevhet på avfallsmarkedet. I praksis innebærer dagens system at avfallsforbrenning i regi av Frevar, Norcem og Borregaard gir kvotepliktige utslipp, noe som har en kostnad for bedriftene. Anleggene til Returkraft, BIR Avfallsenergi og Fortum Oslo Varme, etc. er imidlertid ikke kvotepliktige, noe som gir disse anleggene et konkurransefortrinn.

Skjevheten i dagens avfallsmarked gjelder også overfor forbrenningsanlegg i Sverige og Danmark. Det er naturlig å se på det skandinaviske markedet som ett behandlingsnett, som har grenseflater også mot andre nord-europeiske land. Et felles avfallsmarked stimulerer til kostnadseffektive løsninger. Selv om det alltid er vanskelig å harmonisere avgiftspolitikk over landegrenser, er det en fordel med mest mulig like konkurransevilkår. I Sverige er det lagt til grunn en tolkning av EUs kvotedirektiv som tilsier at forbrenningsanlegg er kvotepliktige. Danmark har frivillig valgt å innlemme forbrenningsanleggene i kvotehandelen. Ved å ta inn norske forbrenningsanlegg i EUs kvotesystem fra neste kvoteperiode i 2021 oppnår vi likere konkurransevilkår og et mer velfungerende marked. I tillegg vil det å innlemme anleggene i EUs kvotesystem både være mer forutsigbart og rimeligere enn bruk av CO₂-avgifter. Mens den norske CO₂-avgiften nå er rundt 550 kr/tonn CO₂, ligger dagens kvotepris på ca. 250 kr/tonn CO₂.

Sverige har også innført en avgift på forbrenning av restavfall på 75 SEK/tonn. Avgiften vil neppe ha noen effekt mht. økt materialgjenvinning og bidrar kun til å øke avgiftstrykket mot husholdninger og næringsliv. Et bedre virkemiddel er å pålegge kommuner og næringsliv å legge til rette for utsortering av plast og våtorganisk avfall til materialgjenvinning. Dette er krav som er innført i EUs avfallsdirektiv og som vil gjennomføres både i Norge og i resten av Europa. På sikt vil dette kravet også omfatte andre resirkulerbare fraksjoner, for eksempel tekstiler. Forskriftskrav som sørger for kildesortering av avfall er et langt bedre virkemiddel enn avgifter hvis målet er å få til økt materialgjenvinning. I Norsk Industri ser vi ikke behov for at det innføres ytterligere avgifter på avfallsforbrenning, utover kvotekostnadene.

Fra tid til annen registrerer vi at enkelte forbrenningsanlegg tar til orde for å ilegge CO₂-avgifter på kommuner eller næringsliv som genererer restavfall. Det er et dårlig forslag.

• For det første vil ikke en slik tilnærming rette opp skjevhetene i dagens marked, da industriens samforbrenningsanlegg vil måtte bære med seg konkurranseulempen som kvoteplikten medfører.
• For det andre vil innkreving av en avgift på produksjon av restavfall være administrativt krevende. Det er vanskelig å se hvordan det skal gjøres fornuftige avgrensninger mht. hva som er restavfall, hvorvidt man skal avgiftsbelegge restavfallsmengder inn til sorteringsanlegg eller ut fra anleggene, om restavfall som leveres direkte til forbrenningsanlegg også skal ilegges den samme avgiften, etc.
• For det tredje: Hvis det er avfallsprodusentene som skal betale avgift på restavfall – hvordan skulle dette forslaget fungert ved import av avfallsbrensel? Norske myndigheter kan ikke avgiftsbelegge utenlandske avfallsprodusenter. Det som gir mening, er å prise utslippene der forbrenningen skjer.

Avfallsforbrenningsanleggene må belage seg på å betale for klimagassutslippene sine i fremtiden. Den enkleste og mest rettferdige modellen er da å innlemme anleggene i EUs kvotesystem fra og med 2021.